Den norske produksjonen av oppdrettslaks har gått ned på grunn av store biologiske utfordringer særlig med lakselus. Dermed når lakseprisene stadig nye høyder. Både regjeringen og mange oppdrettere vil ha vekst.
Alf-Helge Aarskog, konsernsjef for Marine Harvest, verdens største lakseoppdretter, sier til ukeavisen Dag og Tid om lakselusutfordringene at «det første steget for å løyse eit problem er at du erkjenner at du har eit problem. Om du er for feit og ikkje innser det, er det liten sjanse for at du gjer noko med det».
Og med dagens teknologi i kombinasjon med det han mener er en manglende felles lusestrategi i bransjen, mener Aarskog det står for mye oppdrettslaks i sjøen. På direkte spørsmål om hvor det er for mye fisk, svarer han «fra Hordaland til Lofoten».
Marine Harvest kan bare kutte
Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge, der alle de store oppdrettsaktørene bortsett fra Marine Harvest er medlemmer, er uenig i at det står for mye fisk i sjøen helt fra Hordaland til Lofoten.
– Det er svært store forskjeller fra område til område. Mange steder er det ingen lakselusproblemer overhodet, sier han.
– Og så er det jo dessuten sånn at fra Hordaland til Lofoten er Marine Harvest den desidert største aktøren. De står for rundt en fjerdedel av produksjonen i dette området. Og de kan når som helst redusere biomassen om de skulle mene det er fornuftig. De kan både flytte produksjon til andre områder eller til utlandet, sier han.
– Det er også allerede lavere produksjon i denne regionen enn konsesjonene tillater. Flere aktører har tatt ned produksjonen, og skulle det være behov for ytterligere reduksjon, har Mattilsynet mandat til å pålegge utslakting, sier han.
Må ta ansvar alene
Alf-Helge Aarskog sier til DN at faktum er at produksjonen av laks i Norge gikk ned med fem prosent i 2016.
– Dette var ikke fordi norske myndigheter satte en stopper for vekst. Regjeringen har sagt at den ønsker vekst og har tildelt fem prosent vekst for dem som har kontroll med lus. Både Marine Harvest og Sjømat Norge ønsker vekst i lakseproduksjonen. Problemet er altså at det går motsatt vei. Gjennomsnittlig slaktevekt i Norge er sterkt redusert det siste året. Dette har ikke skjedd fordi det er ønsket, men fordi problemene tvinger oppdretterne til å slakte ut før fisken har nådd slaktevekt. Dette gir høyere kostnad per kg og lavere pris for den fisken som har nådd slaktevekt, sier Aarskog.
– Mengde lakselus henger sammen med totalt antall verter. Trolig er det slik at en reduksjon i antall individer kan gi vekst fordi problemet med lakselus blir mindre. Ystmark bekrefter igjen at Marine Harvest alene må ta ansvar og redusere produksjonen mens de selv mener medlemmene bør vokse til tross for konsekvensene, sier han.
–Velger å stå utenfor
Aarskog mener den store fundamentale utfordringen er at næringen ikke står samlet bak en felles lusestrategi.
– Det er jeg helt enig i, sier Ystmark i Sjømat Norge.
– Og dette er noe vi i Sjømat Norge legger ned store ressurser på. Og vi opplever at alle de store aktørene lojalt bidrar med store ressurser i erkjennelsen av at ingen lever i en glassbolle helt for seg selv. Vi trenger et tett samarbeid for å løse disse utfordringene. Derfor er jeg forundret over at nettopp Marine Harvest velger en strategi der de stiller seg utenfor dette fellesskapet, sier han, og sikter til at Marine Harvest for en tid tilbake meldte seg ut av daværende FHL – nå Sjømat Norge – og inn i Norsk Industri i stedet.
– Så lenge alle driver i samme sjø, er det ingen som kan stille seg på utsiden. Men det er nettopp det Marine Harvest har valgt å gjøre, sier Ystmark.
– Ikke ansvarlig
Alf-Helge Aarskog er dypt uenig med Ystmark.
– Marine Harvest meldte seg ut fordi organisasjonen ønsket vekst for enhver pris og ikke kunne diskutere de fundamentale endringene som må til i næringen, sier han til DN, og fortsetter:
– Marine Harvest jobber godt med andre oppdrettere gjennom Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond og gjennom en rekke prosjekter i lag med enkeltoppdrettere. Vi gjør vårt og håper at utviklingskonsesjoner og ny teknologi vil gjøre denne debatten unødvendig om noen år. Frem til da må en ha en tanke om hvordan en løser problemet nå. Det gjør vi ikke med Sjømat Norges strategi om å stadig rope på mer fisk i sjøen.
Aarskog mener Sjømat Norge tvinger Marine Harvest til å ta avstand fra deres strategi.
– Det er ikke ansvarlig å være medlem i en organisasjon som ikke tar sin egen eksistens på alvor. Marine Harvest har en klar lusestrategi utformet av våre forskere, men vi er avhengige av at alle er med og at en tar problemene på alvor – i hvert fall frem til at ny teknologi løser problemene. Marine Harvest har her fire spennende prosjekter som alle har som hovedhensikt å eliminere problemet. Vi håper myndighetene speeder opp denne prosessen slik at nødvendige tillatelser blir gitt, sier han.
Aarskog legger til at han håper Sjømat Norge innser hvor alvorlig utfordringen med lakselus er.
– En uansvarlig holdning vil føre til at produksjonen reduseres, det totalt motsatte av det organisasjonen sier at de ønsker, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.