Lakseselskap som Marine Harvest, Grieg Seafood og Austevoll Seafood stiger på Oslo børs mandag formiddag etter nyheten om en ny Kina-avtale.
– Dette ser ekstremt bra ut for laksenæringen. Fra før av er det begrenset tilbudsvekst og nå kommer Kina tilbake, sier sjømatanalytiker Marius Gaard i Swedbank som tror lakseprisen vil øke fra nivået i år på 62 kroner kiloen.
Selv om lakseaksjene stiger med et par prosent, hadde han forventet enda større utslag.
– Jeg tenker det tar tid før vi ser full effekt. Den kortsiktige reaksjonen på aksjene er riktig siden lønnsomheten til lakseselskapene vil bli forbedret.
Gaard påpeker at den internasjonale laksenæringen produserer med full kapasitet.
– Mer kamp om laksen betyr at prisen vil stige.
Han viser til at det kinesiske markedet har vokst betydelig siden Norge ble utestengt i 2010.
– Mye av markedet i Kina i dag er frossen fisk fra land som Chile. Norsk sjømat har en høy standing i Kina. Med riktig markedsføring vil Kina bli et bra land for stor og fersk kvalitetslaks fra Norge.
Lav produksjon
Kolbjørn Giskeødegård i Nordea Markets er mer betinget optimist.
– Det er en markant oppgang på en flat børs, så markedet tar dette positivt. Det er prisforventninger i markedet, men det er vanskelig å se at dette på kort sikt skal få sterk innvirkning på lakseprisen. Lakseprisene er på et rekordhøyt nivå fra før og Kina regionen har i hele perioden 2009-15 kun utgjort om lag 3,5 prosent av det totale eksportvolumet fra Norge.
Giskeødegård påpeker at norsk laks aldri har vært helt ute av Kina.
– Etter at restriksjonene ble innført, solgte vi likevel laks til Kina. Det var bare mer tungvint og kostbart. Dette vil lette salgsprosessen.
Når restriksjonene først faller, kunne timingen ha vært mer optimalt.
– Dette er en hyggelig nyhet, men dårlig timing på den måten at vi har lite laks tilgjengelig. Mer norsk laks til Kina krever markedsbygging, det er ikke gjort over natten og er krevende gitt den sterkeste nedgangen i produksjonen på rundt 25 år.
Harvest-oppkjøp i Canada
Marine Harvest meldte mandag morgen at de er innstilt til å få kjøpe restene av Gray Aqua Culture på Østkysten av Canada for 15 millioner kanadiske dollar. Eiendelene omfatter blant annet åtte oppdrettstillatelser, som for tiden ikke er i bruk.
Konsernsjef Alf-Helge Aarskog sier til TDN Finans at de venter rognproduksjon på østkysten «til våren». Målet om en produksjon på 15.000-20.000 tonn kan derfor nås våren 2019-2020. Det er for tidlig å si noe om investeringsrammeverket, ifølge ham.
Analytiker Tore Tønseth i Sparebank 1 Markets mener at transaksjonen, som først må godkjennes av en dommer, er positive nyheter for Marine Harvest.
Tønseth mener at det ikke er feil å prise selskapets verdi til 50-70 ganger målt på selskapsverdi/kilo på lang sikt, noe som tilsvarer 0,8-1,4 milliarder kroner, eller 1,7-3,1 kroner pr aksje. Dersom noen av de omsøkte 17 tillatelsene skulle bli innvilget, vil det komme i tillegg, ifølge Intrafish.
Analytiker Kolbjørn Giskeødegård i Nordea Markets skriver i et notat mandag morgen at Østkysten av Canada er et utfordrende område å drive oppdrett i, med «super kjøling på kalde vintre og varme somrer (utfordringer med oksygen og lakselus)».
Giskeødegård skriver også at det er første gangen siden det mislykkete forsøket på å fusjonere Marine Harvest Chile med Aqua Chile, at Marine Harvest har gjort noe for å få ny vekst.
Kjetil Lye i Handelsbanken Capital Markets mener at det er interessant at Marine Harvest satser på østkysten av Canada.
-Vi ser på det som en attraktiv mulighet for den prisen, og ser på nyheten som positivt for aksjen, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.