I fjor slapp verdens største lakseoppdretter Mowi, som inntil nylig het Marine Harvest, ut rekordmange laks fra sine oppdrettsanlegg. Hele 783.000 laks forsvant fra Mowis fiskemerder i 2018. Det er 34 ganger så mange laks som året før, og 61 ganger så mange som i 2016.

– Det er noe vi absolutt ikke liker. Sånt skal ikke skje, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Mowi.

Totalt telte selskapet ti hendelser der laks rømte. Fra Mowis norske anlegg rømte mer enn 100.000 laks.

Men den klart største ulykken skjedde i det sørlige Chile. I begynnelsen av juli rømte 690.000 laks fra Mowis anlegg. I etterkant har selskapet meldt at 38.000 laks ble fanget igjen og levert til Marine Harvest og chilenske myndigheter etter hendelsen. I sin årsrapport har selskapet derfor meldt om 652.000 rømte laks.

«Ikke forebygget godt nok»

– Vi hadde ikke gjort nok for å forebygge. Det har du aldri gjort når fisk rømmer, sier konsernsjef Aarskog.

Rømningen fra Mowis anlegg ved Punta Redonda i Chile var den nest største rømningsulykken med atlantisk laks noensinne – både i Chile og globalt.

Fortsatt venter Mowi på avgjørelsen fra chilenske fiskerimyndigheter, som har truet med at selskapet kan miste konsesjonen, at anlegget stenges, eller bøter på 5,7 milliarder chilenske pesos, rundt 80 millioner kroner. I tillegg er Mowi-konsernet anmeldt av flere interesseorganisasjoner, uten at noen rettssaker foreløpig er i gang, ifølge selskapet.

I etterkant av ulykken ble Mowi et omstridt navn blant lokale fiskere, med påstander både om skader på lokale fiskebestander, og at Mowi betalte fiskere for å undertegne erklæringer om at de hadde fanget rømt laks.

Konsernsjef i Marine Harvest, Alf-Helge Aarskog.
Konsernsjef i Marine Harvest, Alf-Helge Aarskog. (Foto: Fartein Rudjord)

– Ja, det vi har gjort er å betale fiskere som kan fremlegge informasjon om hvor mye fisk de har fanget, svarte Mowis kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland til DN i fjor sommer.

Konsernsjefen Aarskog er imidlertid skeptisk til påstandene fra lokale fiskere om at rømningsulykken kan ha skadet omgivelsene.

– Det er påstander. I hvert fall så langt meg bekjent er det vanskelig å se noen forskning eller hvordan laksen skulle ha påvirket andre bestander. I all hovedsak har rømning en effekt på villaks i elvene. I Chile finnes det ingen elver med etablerte laksebestander, sier han.

Rekordomsetning

I februar kunne Aarskog melde om rekordomsetning for konsernet for 2018: Hele 3,8 milliarder euro, eller 37 milliarder norske kroner. Driftsresultatet ble det nest beste noensinne, 753 millioner euro eller 7,2 milliarder kroner.

– 2018 var et veldig godt år for Mowi. Sterk etterspørsel etter laks og høye priser i alle markeder resulterte i god inntjening for selskapet, uttalte Aarskog den gang.

– Er store lakserømninger for billig for selskapene?

– Nei, det er veldig dyrt. Det koster oss mye penger. Vårt økonomiske resultat hadde vært mye bedre hvis det ikke hadde vært for denne rømningen.

5. april meldte Mowi om at bærekraft løftes opp på konsernledelses-nivå, med den nye stillingen bærekraftsleder, eller «chief sustainability officer». Stillingen tiltres av Catarina Martins som hittil har vært konsernansvarlig for miljø og bærekraft, utenom konsernledelsen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.