Tradisjonen tro hadde Mowi allerede kommet med nøkkeltall for tredje kvartal før dagens rapportslipp. I en oppdatering 17. oktober opplyste selskapet at det slaktet 134.000 tonn laks i kvartalet, og at det operasjonelle driftsresultatet endte på rundt 240 millioner euro, eller om lag 2,5 milliarder kroner.
Onsdag morgen ble den fullstendige kvartalsrapporten klar.
For andre kvartal på rad melder altså Mowi om rekordsterke resultater. I tredje kvartal skjøt de samlede inntektene opp til 1,25 milliarder euro, en ny rekord ifølge selskapet. Det tilsvarer om lag 12,9 milliarder norske kroner etter dagens kurs.
Samtidig har styret i Mowi besluttet et utbytte til aksjonærene på 1,7 kroner per aksje. Det utgjør til sammen et utbytte på om lag 879 millioner kroner.
I børsmeldingen skriver Mowi at «til tross for en rekke operasjonelle og finansielle rekorder ble Mowis tredje kvartal overskygget av den norske regjeringens famøse grunnrenteforslag».
– Mowi er et globalt selskap, og laks kan produseres over hele verden. Til syvende og sist handler det bare om kostnader. Dersom regjeringens skatteforslag blir stående, tror jeg Norge over tid vil miste sin ledende posisjon innen havbruk. Utviklingen vil skje i andre land nærmere markedene og med bedre rammevilkår, sier Mowi-sjef Ivan Vindheim.
Bedre enn ventet
I oppdateringen i oktober fremgikk det også at det var den norske virksomheten som hadde klart best lønnsomhet, med 2,55 euro eller 26,1 kroner per kilo i driftsresultat. Det var også den norske virksomheten som slaktet desidert mest fisk, med godt over halvparten av totalen.
Av oppdateringen gikk det også frem slaktevolumet på 134.000 tonn i tredje kvartal var noe høyere enn estimert i forbindelse med fremleggelsen av andrekvartalsrapporten, og noe høyere enn analytikernes forventninger.
For resten av 2022 opprettholdes det ventede slaktevolumet på totalt 460.000 tonn for hele året.
John Fredriksen og hans familie eier rundt 14,4 prosent av selskapet, mens Folketrygdfondet er nest største aksjonær med knapt 8 prosent.
Mowi produserer laks i som Norge, Chile, Canada og Skottland. Nylig inngikk selskapet en avtale om å kjøpe 51 prosent av aksjene i islandske Arctic Fish for rundt 1,9 milliarder kroner, aksjer Salmar måtte selge for å få godkjent oppkjøpet av NTS av europeiske konkurransemyndigheter.
Lakseskatten
Det har stormet rundt lakseselskapene på Oslo Børs den siste drøye måneden, etter at regjeringen i slutten av september la frem et forslag om grunnrenteskatt for havbruket.
Skatten er foreslått å ha en effektiv sats på 40 prosent, og gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Et stort bunnfradrag sikrer at de fleste aktørene langs kysten slipper unna. Stat og kommunene vil trolig få økte inntekter på opp mot 3,8 milliarder kroner i 2023 som følge av skatten.
I tillegg til at flere har gått kraftig ut mot forslaget i seg selv, har også både aktører, en analytiker og laksebørsen Fish Pool uttalt seg kritisk til det som skal danne grunnlaget for skatten.
Regjeringen har nemlig foreslått at skatten skal beregnes ut fra det som blir beskrevet som en normpris, i stedet for det aktørene oppnår i salgspris.
Da nyheten sprakk bekreftet både statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum til DN at skatteforslaget hadde vært på bordet siden mars.
– Andre næringer som høster store inntekter av norske naturressurser bidrar på denne måten. Det er rimelig at også havbruket bidrar, sa Støre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.