I en pressemelding fra regjeringen heter det at en tverrpolitisk enighet om grunnrenteskatt på havbruk har endt opp med en skattesats på 25 prosent – mot ventet 35 prosent. Regjeringen har fått med seg Venstre og Pasientfokus i skattemeldingen.
– Det var absolutt ikke det markedet forventet der. Helt klart en positiv situasjon sånn sett, sier sjømatanalytiker Wilhelm Røe i Danske Bank.
– Regjeringen har hele tiden vært tydelig på at den ønsker et bredt forlik om skatten. Sånn sett trekker den forliket nå over på andre siden av regjeringsblokken, legger Røe til.
Umiddelbart etter at meldingen ble sluppet klokken 13.15, ble sjømataksjenes kurser løftet kraftig. Ved børsslutt så det slik ut:
- Austevoll Seafood: 8,8 prosent.
- Grieg Seafood: 9,1 prosent.
- Lerøy Seafood: 9,0 prosent.
- Mowi: 6,3 prosent.
- Salmar: 10,9 prosent.
- Måsøval: 11,3 prosent
Den samlede verdiøkningen på de børsnoterte oppdrettsselskapenen i løpet av torsdagen var 18,9 milliarder kroner. Samtlige av aksjene som berøres av den norske skattesatsen stiger markant på høy omsetning. Bakkafrost har produksjon på Færøyene og i Skottland og ble aldri rammet av den overraskende skattemeldingen i fjor høst, som sendte de andre aksjenes kurser rett ned. Selv Atlantic Sapphire, som har landbasert virksomhet i USA, steg torsdag. Selskapet blir ikke påvirket av den norske særskatten.
Øker med titalls milliarder
En av børsvinnerne er Witzøe-familien, største eier i Salmar. En halvtime etter regjeringen slapp meldingen, steg Witzøe-familiens aksjepost med 3,5 milliarder kroner i verdi. Salmar-aksjen var den nest mest omsatte torsdag, bak Equinor.
Salmar var blant aksjene som fikk reell juling i fjor høst, da aksjekursen falt fra knappe 600 kroner til drøyt 330 kroner. Kursoppgangen torsdag er med på løfte kursen opp over 520 kroner.
Totalt økes sjømatselskapenes børsverdi med nesten 19 milliarder kroner torsdag, og Salmar og Mowi var raskt blant børsens aller mest omsatte aksjer. Største eier i Mowi, John Fredriksen, fikk et kursløft i Mowi-aksjene tilsvarende 1,4 milliarder kroner torsdag.
I tillegg til at skattesatsen endres, trekkes det i regjeringens melding frem at verdsettelsesrabatten i formuesskatten økes fra 50 prosent til 75 prosent.
– Selv om regjeringen tar ned raten en del, tror jeg at de har funnet en middelvei. Det er et politisk poeng med å ha et bredt forlik, og dette øker sannsynligheten for at skatten kan vare i lengre tid fremover, sier Røe i Danske Bank.
Ifølge ham er Salmar trolig den største vinner torsdag:
– Vi forventer at Salmar er den aksjen som har høyest sensitivitet til skattesatsendringer, primært grunnet andelen av inntjeningen som er tilknyttet norsk sjøproduksjon.
Røe vil ikke torsdag si hvor mye han vil justere kursmålene, men han forventer at konsensusestimatene må opp basert på en lavere skattesats.
Får 16–17 milliarder i skatt
– Det viser jo tydelig at de ikke har bukket under for de kravene som har kommet fra SV. Det bærer også kanskje et element at de nye beregningene fra Finansdepartementet viser at en skattesats på 35 prosent ville resultert i 16–17 milliarder i skatt, og ikke 3,6 milliarder som man først gikk ut med. Det har nok spilt inn, sier sjømatanalytiker Henrik Knutsen i Carnegie og legger raskt til:
– At Høyre ikke er med det, er ingen overraskelse gitt det de har kommunisert.
Knutsen har allerede benyttet en skattesats på 35 prosent skatt i modellene, og holder som Røe Salmar som den fremste skattevinneren torsdag.
– Salmar har på relativen mest av inntjeningen over bunnfradraget eksponert mot operasjoner i Norge, og det har dessuten vært enkelte som har sådd tvil om Salmars balanse har vært sterk nok til å bære oppkjøpet av NTS. Med en nå bedret gjeldsbetjeningsevne og et salg av eierandelen i Frøy, fjerner de all usikkerhet, kommentere Knutsen.
Han er imidlertid noe skeptisk til den løsningen regjeringen har lagt frem:
– Det er fortsatt en problematisk modell, men at de prøver å rette opp i sin egen feil er et steg i positiv retning. Men det er fortsatt en kronglete modell.
– Er dette et bred forlik?
– Nei, det er ikke.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.