Tirsdag meldte Mowi at det gjør som Lerøy og Salmar, og hever kjøp av økt kapasitet kjøpt til fastpris til en samlet sum på 183 millioner kroner.
– Regjeringens forslag gjør at Mowi ikke lenger kan forsvare kjøpesummen, heter det i børsmeldingen.
Det dreier seg om kjøp av 914 MTB (maksimalt tillatt biomasse), og oppdrettsselskapet, som er verdens største, oppfordrer regjeringen igjen om å revurdere grunnrenteskatteforslaget.
Mowi mener investeringsevnen og -viljen vil bli svært negativt påvirket av skatteforslaget.
– Mowi er et globalt selskap og laks er ikke stedbunden. Den kan produseres både til vanns og på land over hele verden – nær de store markedene. Hvis forslaget om 62 prosent skatt blir vedtatt, står havbruksnæringen i Norge overfor det største tilbakeslaget i dens 50-årige historie, og den ledende posisjonen Norge har står for fall, skriver Mowi.
– Er dette en «trussel» om utflagging?
– Det er det ikke. Det er en poengtering av svekkelsen av den norske havbruksnæringens konkurransekraft en eventuell grunnrenteskatt vil medføre. Det er en beskrivelse av virkeligheten for oss. Å heve kjøpet og poengtere hvor dramatisk dette forslaget er, føler vi er nødvendig, sier Mowis kommunikasjonsdirektør, Ola Hjetland, til DN.
Mulighet til å oppheve
I forrige uke meldte regjeringen at som følge av grunnrenteskatteforslaget, så fikk aktørene mulighet til å si fra seg kapasitet kjøpt til fastpris.
Det tok det ikke lang tid før Salmar gjorde. Mandag ettermiddag fulgte Lerøy, og nå har altså Mowi også gjort det samme.
– Ved å gi mulighet for å heve kjøp av kapasitet, legger vi til rette for stabilitet for aktørene, gitt at det nå foreligger ny informasjon. Eventuelt frasagt kapasitet blir overført til auksjonen, noe som gjør at dette ikke går på bekostning av vekstmålet regjeringen har for næringen, sa fiskeriminister Bjørn Skjæran i en pressemelding.
Da Lerøy hevet sitt kjøp mandag ettermiddag, kom også nyheten om at den stanser en allerede påbegynt investering på Skjervøy i Troms.
Toppsjef Henning Beltestad uttalte til DN:
– For alle investeringer vi gjør, må vi ha forutsigbarhet. Sånn som det er nå, så har vi ikke det. Det er klart at det blir krevende å bygge opp foredlingsindustri sånn som det er nå, sa han.
Normpris
Nyheten fra tre av de store oppdretterne på Oslo Børs kommer altså etter at regjeringen onsdag forrige uke la frem et forslag om grunnrenteskatt for havbruket.
Skatten er foreslått å ha en effektiv sats på 40 prosent, og gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Et stort bunnfradrag sikrer at de fleste aktørene langs kysten slipper unna. Stat og kommunene vil trolig få økte inntekter på opp mot 3,8 milliarder kroner i 2023 som følge av skatten.
I tillegg til at flere har gått kraftig ut mot forslaget i seg selv, har også både aktører, en analytiker og laksebørsen Fish Pool uttalt seg kritisk til det som skal danne grunnlaget for skatten.
Regjeringen har nemlig foreslått at skatten skal beregnes ut fra det som blir beskrevet som en normpris, i stedet for det aktørene oppnår i salgspris.
Forslaget er basert på Havbruksskatteutvalgets utredning, der det ble lagt til grunn at børspriser for laks på Nasdaq var best egnet som normpris, siden disse er differensiert etter vektklasser.
«Prisene som oppgis på børsen, vil gi et godt uttrykk for hva fisken kan selges til, og dermed for den potensielle grunnrenten», het det i høringsnotatet fra regjeringen.
Slik laksemarkedet fungerer i dag kan man handle både i såkalt «spot», men også inngå kontrakter med ulike tidshorisonter, på samme måte som man gjør med for eksempel olje. Flere av de børsnoterte oppdrettsselskapene i Norge inngår jevnlig kontrakter, blant annet for å sikre forutsigbare inntekter og lettere kunne estimere fremtidig utvikling.
Spot er det fisken omsettes for i markedet i dag, mens kontrakter inngås med et bestemt tidsperspektiv, alt fra ett til to år frem i tid, til en avtalt pris.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.