Hvor store investeringer må til for å etablere et oppdrettsanlegg som produserer 5000 tonn laks i året enten i sjøen eller på land? Og hvor høye vil produksjonskostnadene være?
Professor Trond Bjørndal ved NTNU Ålesund og SNF ved NHH har sammen med forskningsassistent Amalie Tusvik forfattet rapporten som konkluderer med at landbasert oppdrett kan være svært attraktivt.
Kostbare konsesjoner
Med dagens gjennomsnittlige produksjon per tillatelse vil det kreve omtrent 3,7 konsesjoner å produsere 5000 tonn i året i tradisjonelle merder i sjøen. Basert på en markedspris for en laksekonsesjon i Norge på 80 millioner kroner, vil samlet investering ved etablering av et slikt oppdrettsanlegg være på vel 370 millioner kroner, konkluderer forskerne. Et landbasert anlegg med samme produksjonsvolum er antatt å koste nær 60 millioner kroner mer å få i operasjon.
Når alle drifts- og kapitalkostnader er inkludert, viser regnestykkene at det helt klart er mindre kostbart å produsere laks i sjøen. Forskerne anslår kostnaden til 28,50 kroner per kilo laks i sjøen mot nær 39 kroner per kilo i et landbasert anlegg. Dette er før kostnader til fraktebåt, slakt, pakking og transport.
Regnestykket blir veldig annerledes dersom laksen skal fraktes langt til markedene. Med flyfrakt til USA eller Kina, beregnet til 14 kroner per kilo, kan det plutselig bli mer lønnsomt å etablere et landbasert anlegg i disse markedene enn å produsere laksen i sjøen i Norge og frakte den til markedet.
– Utfordringen er at det foreløpig ikke finnes noen landbaserte anlegg for atlantisk laks som produserer 5000-10.000 tonn i året. Det er fortsatt noen utfordringer som må løses før teknologien fungerer perfekt. Men det vil skje før eller senere, og da vil utviklingen skyte fart, mener professor Trond Bjørndal.
På land i Europa også?
Det er etablert flere mindre landbaserte anlegg for lakseproduksjon både Polen og i Danmark. Norske Atlantic Sapphire, som har vært en av pionerene med landbasert produksjon i Hvide Sande i Danmark, er nå i full gang med å bygge et langt større anlegg i USA.
– Mange europeiske land har enormt gunstige støtteordninger innen fiske og oppdrett, og en voksende foredlingsindustri. Vi har ikke gått detaljert inn i disse, men dette er momenter som vil kunne påvirke hvor landbaserte oppdrettsanlegg blir lokalisert i fremtiden, sier Bjørndal.
– Er landbaserte anlegg en trussel mot tradisjonell norsk oppdrett i åpner merder i sjø?
– Det kan de helt klart bli. Vi kan se for oss en økning i produksjonen når stadig flere landbaserte anlegg kommer i drift internasjonalt. Det kan bety både prisfall og redusert lønnsomhet. I en slik situasjon vil verdien av konsesjonene her hjemme kunne bli rasert. Samtidig er det få tegn til at utfordringene med lus og sykdommer blir løst med det første. Så ja, perspektivene for dem som driver med tradisjonell oppdrett i sjøen kan bli dystrere. Nettopp derfor bør vi også følge godt med i det som skjer på land og med andre og mindre stedsavhengige teknologier, mener Bjørndal.
Rapporten «Land based farming of salmon: Economic analysis» er finansiert av Møre & Romsdal fylkeskommune.
Vil få betydelig størrelse
Dag Sletmo, senioranalytiker i DNB, sier det fortsatt «early days» for landbasert oppdrett.
– Klarer man kostnadsnivået man håper på i landbasert oppdrett, er man ikke langt unna kostnadsnivået i sjøbasert oppdrett i Norge. Selger du laksen til kontinenter uten lakseoppdrett, sparer du kostnader til flyfrakten, som raskt kommer opp i 15 kroner per kilo. Da har du en fordel på 15 kroner i lokale markeder, som Shanghai og New York, sier han.
– I landbasert oppdrett kan du dermed ha inntil 15 kroner høyere kostnad per kilo og likevel ha lik pris ut i de lokale markedene. Det er logisk at landbasert oppdrett vil kunne komme slike steder, på kontinenter som i dag ikke har oppdrettsnæring. Gjør man dette i større kommersiell skala, er det naturlig å etablere landbasert oppdrett i de store markedene USA og Kina. Vi ser for oss at dette er et nisjemarked som kan få betydelig størrelse, men som vil likevel være begrenset på verdensbasis. Dette er et radikalt teknologiskifte som vil ta tid. Anleggene må bygges, teknologien utvikles, og selve produksjonsprosessen kan ta inntil tre år fra egg til slaktet fisk, sier Sletmo.(Vilkår)
