Lakseprisen har i vinter vært langt høyere enn det sjømat-analytikerne i meglerhusene forventet. Nordea spådde rett før jul at lakseprisen i 2018 ville falle med 18 prosent til 48 kroner kiloet i 2018. Snittet for lakseprisen hittil i år er 60 kroner kiloet, og prisen lå forrige uke på 69 kroner per kilo fersk laks.
Det er den høyeste prisen siden rekordnivåene i fjor sommer på over 70 kroner, og blant de aller høyeste noensinne. Laksegründer Ola Braanaas i Firda Seafood mener tallene viser at man skal være skeptisk til meglerhusenes analyser av laksepris, siden de aller fleste spådde kraftig redusert pris i år.
– Disse analytikerne som før jul spådde at lakseprisen ville gå nord og ned. De har ikke styring på dette. Laks er biologisk produksjon, og næringen er mer dynamisk enn det analytikerne tror, sier Braanaas.
Bommet med ti kroner
Kald vinter og lave sjøtemperaturer har ført til lavere vekst og mindre slaktevekt. I tillegg førte lave priser i januar til økt etterspørsel og at mange kunder kjøpte mer laks enn ventet. Med mindre laks på lager og i merdene gikk prisene kraftig opp i februar og mars.
Nordea forventet før jul åtte prosent produksjonsvekst i 2018 og en prisreduksjon fra 60 kroner i fjor til 48 kroner kiloet i år. Lave sjøtemperaturer har begrenset veksten og ført til at lakseprisen hittil i år er like høy som snittprisen ifjor. I midten av februar endret Nordea sitt scenario på årets laksepris fra 48 til 50 kroner. Det er fortsatt altfor lavt, mener Braanaas.
– 50 kroner er for lavt. Det er for lavt. Det er skivebom. Hvor skal fisken komme fra hvis prisen skal være så lav. Det er ikke grunnlag for å si at prisene skal være lavere i år enn i fjor, sier Braanaas, som ber DN kalle han laksehøvding i stedet for laksegründer.
Laksehøvding
– Jeg er ikke så opptatt av titler. Pioner kanskje? Gründer? Jeg har jo vært i denne næringen i litt over 30 år. Høvding er bra. Litt urfolksaktig. Laksehøvding. Det er en bra tittel, sier Braanaas.
Han er daglig leder og styreleder i Firda Sjøfarmer, som i 2016 omsatte for 925 millioner kroner. Han vil ikke si hvor mye selskapet omsatte for i fjor.
– Det har ikke offentlighetens interesse, sier Braanaas, som ber DN sjekke tallene i juni.
– Hva tror du lakseprisen blir i år?
– Det kommer an på været, på temperaturen, på sommeren, og da må du spørre Vår Herre. Du får spørre Giskeødegård. Han har sikkert mange glasskuler. Giskeødegård bommer like mye hver gang. Lakseoppdrett er ikke excel-eksersis, sier Braanaas med adresse til Nordea-analytikerens excelark, tabeller og rapporter.
Svarte svaner
Kolbjørn Giskeødegård i Nordea Markets er en av landets mest siterte sjømatanalytikere, og har lenge hatt det laveste scenariet for laksepris. Hans prognose fra midten av februar var en pris på 50 kroner kiloet i år. I snitt spådde analytikerne på samme tid at lakseprisen vil ligge på 52 kroner kiloet i år.
– Alle analytikere har den store usikkerheten i bakhodet når man lager sine scenarier. Det er mange bevegelige deler som påvirker både pris, kostnader og slaktevolum. Det er mange faktorer som spiller inn. Bare se på volumguidingen til lakseselskapene som enkelte år kan bomme betydelig på hvor mye volum laks de slaktet sammenlignet med hva de planla å slakte, sier Giskeødegård.
Temperatur og sykdom er blant to ‘svarte svaner’ som er vanskelig å forutse og lage scenarier for, ifølge Giskeødegård. Hverken selskaper eller analytikere klarte å forutse den enorme prisveksten i 2016, der selskapene inngikk kontrakter på fem euro per kilo, mens snittprisen i spotmarkedet endte på mellom seks og sju euro.
Etterpåklokskap
– Hvor godt man treffer med hovedscenariet varierer fra år til år. Vårt estimat ved inngangen til 2017 var 61 kroner kiloet, og fasiten viser at vi endte på rundt 59 kroner i 2017. Året før forutså verken analytikere eller selskapene den enorme prisøkningen, som skyldtes åtte prosent redusert produksjon det året. Markedet fikk tilbudssjokk etter algeutbruddet i Chile. Slike svarte svaner er vanskelig å forutse, men like fullt en del av risikobildet, sier Giskeødegård.
Svart svane er et begrep for økonomiske fenomener som er vanskelig å forutse, og stammer fra europeernes oppdagelse av svarte svaner i Australia på 1700-tallet. Årets svarte svane i lakseoppdrett er den kalde vinteren. Vestlandet og Nord-Norge har hatt den kaldeste vinteren på 50 år. Sjøtemperaturen har vært nede i tre grader, under halvparten av normal temperatur. Det gir lavere vekst.
– Vi analytikere har hovedsakelig prognoser på kvartalsvis prisutvikling. Så ser vi at innenfor relativt korte tidsperioder kan prisene svinge med titalls kroner per kilo, og målt i kroner så kan det synes som at disse svingningene har økt de siste årene. Jeg tror det er fair å si at disse voldsomme svingningene i perioder kan være vanskelig å forutse, enten man er oppdretter, importør, analytiker eller investor, sier Giskeødegård.
«Temperaturen bestemmer»
I fjor svingte lakseprisen fra 80 kroner til 42 kroner i løpet av et halvt år. Siden det vil ta tid å varme opp havet, tror Braanaas at lakseprisen kan holde seg høy lenge frem til sommeren.
– Det er sjøtemperaturen som bestemmer. Jeg tror prisen vil holde seg godt. Det er ikke grunnlag for at prisene skal være lavere i år enn i fjor. Det var bra i fjor, og første halvår i år blir veldig bra, sier Braanaas, som dermed antyder en laksepris på 58-60 kroner i år.
– Snittpris i 2017 var på 59 kroner kiloet i spotmarkedet, da er laksen levert i Oslo. Til oppdretter betyr det i overkant av 58 kroner kiloet. I første kvartal i år ender vi trolig på rundt 58 kroner kiloet. Da ligger vi i første kvartal på rundt årssnittet i fjor. Så vet vi at lakseprisen nesten alltid er lavere i andre enn første halvår, sier Giskeødegård, som viser til at dette også samsvarer med forwardprisene på FishPool for andre halvår 2018.(Vilkår)
