– Det er første gang vi er nede på dette nivået av oksygen, sier Hilde Cecilie Trannum, seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (Niva).
Målingene er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet.
– Vi er veldig bekymret for den samlede påvirkningen i fjordene, sier Trannum, som har ledet arbeidet med en ny rapport om kystovervåkning, nylig levert til direktoratet.
Smertegrense
DN skrev i september om beregninger Statsforvalteren i Vestland har gjort, som viser at smertegrensen for hvor mye nitrogenutslipp Hardangerfjorden kan tåle snart er nådd. Vestland er Norges største oppdrettsfylke, og akvakultur er i dag den største, menneskeskapte kilden til utslipp av næringssalter i Hardangerfjorden.
Utslipp fra anleggene består i all hovedsak av fiskeskitt, fiskefor og slam. Det vil si organisk materiale og næringssalter.
Fortsetter oppdrettsnæringen å slippe ut så mye som den gjør i dag, risikerer vi ifølge Statsforvalteren at fjorden blir overgjødslet. Da gror den igjen, oksygenet blir brukt opp og i verste fall er det ikke lenger levelig for fisk og andre dyr i fjorddypet.
For å hindre at vi kommer dit må vi begrense utslippene, fortalte seniorrådgiver og biolog Tom N. Pedersen hos Statsforvalteren i Vestland.
Uttalelsene skapte reaksjoner hos både næringen og politikere. Forskere ved Havforskningsinstituttet sa til DN at de trenger mer måledata for å utelukke at endringene i Hardangerfjorden skyldes naturlig variasjon.
– Tilleggsdata sannsynliggjør at naturlig variasjon er det som er dominerende i de relativt korte tidsserier vi har sett for Hardangerfjorden, sa forskningssjef Frode Vikebø ved Havforskningsinstituttet.
Ett trykk på seiens buk, og fiskefôr fra laksenæringen tyter ut
På bunnen av fjorden
Niva har siden 2017 samlet inn vannprøver fra to stasjoner i Hardangerfjorden, som en del av overvåkningsprogrammet «Økosystemovervåking i Kystvann – Økokyst». Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet. Det er de samme måledataene som Statsforvalteren i Vestland brukte i sine beregninger.
Ifølge Trannum viser den siste gjennomgangen av data at oksygennivået nå for første gang dumper ned til «moderat» tilstand på begge målestasjonene. Mest tydelig er klassifiseringen i Samlafjorden, der målestasjonen ligger på 850 meters dyp.
Helt nede i dypet av fjorden nådde målingene bunnivået i april 2022, forteller Trannum. Litt senere, i mai 2022, ble det også målt oksygenfattig vann lenger opp i vannsøylen, som tydet på at vannet forflyttet seg oppover. I juni var tilstanden bedre, noe som ifølge forskeren tyder på at det hadde skjedd en utskiftning av vannet på bunnen av fjorden. Men så, utover høsten i fjor, viser målingene ifølge Niva at oksygennivået sank mot moderat igjen.
– Bekymret
– Oksygenmengden kan gå i rykk og napp, og det vil ta seg opp med vannutskiftninger. Men vi er bekymret for at klimaendringer gjør at vi får sjeldnere og sjeldnere utskiftinger, samtidig som det tilføres mer organisk materiale fra land, som kan gjøre fjordene enda mer sårbare, sier Trannum.
Og selv om enkeltmålinger viser at tilstanden tar seg opp er det viktig å samle data over lang tid, for å se utviklingen over tid, sier forskeren.
– Tidsserien vi har er fra 2017, og det er fremdeles ganske kort.
Sjømat Norge etter lakseavsløringene: – Har etterlyst et enhetlig regelverk«Early warning»
Ifølge Trannum viser målingene også mer «lurv» enn tidligere. Lurv er trådformede alger som vokser raskt og legger seg oppå annen tang og tare.
– Vi ser generelt mer lurv, den blomstrer opp tidligere på året og lenger nord enn vi har sett før. Lurven kveler de vanlige tang- og tareartene, som gir husly og mat til andre arter, forklarer Trannum.
Lurven livnærer seg på næringssalter.
– Dette er en av tingene vi er bekymret for, mye lurv kan være en «early warning»-indikator, sier hun.
Varsler landsomfattende aksjon mot lakseanlegg etter DN-avsløringLyser ut prosjekt
Hos Statsforvalteren har seniorrådgiver Pedersen sagt at det er problematisk å øke produksjonen av oppdrettsfisk i Hardangerfjorden slik situasjonen er nå. Da risikerer de å bryte loven og EUs vanndirektiv.
Havbruk er i dag Norges nest største eksportnæring, etter olje og gass, og vekstambisjonene er skyhøye. Det er Statsforvalterne som – på delegert myndighet fra Klima- og miljødepartementet – gir tillatelser til utslipp fra oppdrettsanlegg langs norskekysten.
Nå vil Miljødirektoratet lyse ut et nytt prosjekt hvor bestillingen er en bred gjennomgang av alle historiske måledata, prognoser og estimater som finnes for Hardangerfjorden.
– Det er gjort målinger med ganske dårlige resultater på disse to stasjonene i Hardangerfjorden, og vi deler bekymringen. Vi er opptatt av å følge med, vi må ikke komme i samme situasjon som for Oslofjorden, at vi oppdager ting for sent, sier seksjonsleder Cecile Kristiansen i Miljødirektoratet.
– Det er særlig bekymringsfullt med tanke på klimaendringene, som er ukontrollerbare, og som kan føre til sjeldnere utskifting av bassengvann i terskelfjorder, sier Kristiansen.
– Det som er viktig nå, er at vi går igjennom alle data som finnes, sammen med forskerne, og sørger for at vi har nok kunnskap om hva som skjer og hvordan dette utvikler seg. Hvis utviklingen ser ut til å peke i feil retning må vi vurdere hvilke tiltak som er aktuelle, sier Kristiansen.
Ifølge Kristiansen regner de med å ha et bedre kunnskapsgrunnlag om Hardangerfjorden klart i løpet av 2024. I tillegg bidrar direktoratet med midler til Statsforvalteren i Vestland for å gjennomføre ekstra overvåkning av Hardangerfjorden over en treårsperiode.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.