Regjeringen vil utrede muligheten for å innføre en ekstraskatt på havbruk og oppdrett i form av en grunnrenteskatt. Planlagt innføring er i 2020, og skatten vil omfatte laks, ørret og regnbueørret.
Nyheten førte til at flere oppdrettselskaper falt tungt på børsen mandag. Sjømatindeksen endte ned 3,65 prosent.
Forskerne Ragnar Tveterås og Bård Misund ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger er med i en forskningsgruppe som har fått to millioner kroner fra Forskningsrådet for å forske på grunnrenteskatt i fiskeri- og havbruksnæringen. Professor Tveterås leder forskningsgruppen.
–Vi risikerer å svekke sysselsetting og verdiskaping i vesentlig grad i mange kystsamfunn om dette gjøres feil, sier Tveterås.
– Havbruk er en av få muligheter kysten har. Oslo og Bergen klarer seg alltid uansett. En god del av større og mindre steder langs kysten har få alternativer. Oppdrett er en av få muligheter til å skape arbeidsplasser langs kysten, sier Tveterås.
Forskerne mener det er lurt å gjøre en grundig utredning av grunnrenteskatt i havbruk, og sier det er både fordeler og ulemper ved en slik ordning.
–Det har vært veldig høy lønnsomhet i havbruk i en periode, samt høye verdier på konsesjoner. Det er ikke overraskende at politikerne ser på havbruksnæringen som en industri det er attraktiv å øke beskatningen av, spesielt når man ser på den høye lønnsomheten en har sett i næringen de siste 5 årene. Enkelte selskaper har hatt en driftsmargin på 50 prosent de siste årene, sier Bård Misund.
Oljefall må dekkes inn
– Det som taler for fiskeskatt er at petroleumsinntektene til Norge faller og må dekkes inn ved nye avgifter, sier Misund.
Ifølge Tveterås er det lettere å skattlegge immobile naturressurser enn for eksempel internasjonale selskaper, som lettere kan flytte på seg.
– Ressursene som skattlegges er de gode lokalitetene for produksjon av laks. Grunnrenten finnes på de gode lokalitetene langs kysten. Det er steder som er skjermet for havbølger, med god strøm og god dybde og friskt vann. Disse stedene gir fin og frisk fisk til en lav kostnad. Det er disse stedene som er skatteobjektet.
- Men blir skatten satt for høyt, kan det presse næringen over mot landbasert oppdrett, mot oppdrett utenfor fjordene og mot andre land uten slike avgifter. Dette blir en vanskelig avveining. Grunnrenteskatt på havbruk kan trigge utflagging av havbruk til kystlokaliteter og landanlegg i andre land, som Chile, USA og Kina, sier Tveterås.
– Er det en reell problemstilling at en ny skatt kan føre til utflagging av norsk havbruk til andre land?
– Det er reelt. Det handler om grad av utflagging. Skatteinntektene fra grunnrenteskatt vil øke til et visst nivå. På et eller annet skattenivå vil skatteinntektene så gå ned, fordi man har skatten for høyt, slik at næringen investerer og produserer i andre land, sier Tveterås.
Lavere enn vannkraft og olje?
Forskerne er forsiktig med å si hvor høyt nivå en ny lakseskatt kan ligge på, men tror ikke den vil ligge like høyt som grunnrenteskatten i olje- og kraftbransjen der satsen er henholdsvis 78 prosent og 58,7 prosent.
-Man kan ikke hoppe på nivåer man ser i vannkraft og petroleum. Politikerne ønsker at næringen skal vokse fremover, og at produksjonen femdobles. Veksten vil være krevende, sier Tveterås.
– Økende miljøkrav tvinger frem økte investeringer og høyere produksjonskostnader, og vil legge press på lønnsomheten fremover, mener Misund.
– Kommunene er veldig viktige for lakseoppdretterne og helt kritisk for å tillatte økt vekst. Det er viktig at kommunene får noen gulrøtter for å tilrettelegge for oppdrett. Kommunenes tilretteleggelse av areal til havbruk er et argument for at en andel av grunnrenteskatten går til kommunene. Laksenæringen er selv tjent med at mest mulig av skatten går til kommunene. Næringen er avhengig av velviljen til kommunene, og derfor tjent med at mest mulig av skatten går dit.(Vilkår)
