Tidligere denne uken inviterte finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og fiskeri- og sjømatminister Bjørnar Skjæran (Ap) representanter for de fem største lakseselskapene til et møte i Finansdepartementet.

I en pressemelding fredag formiddag opplyser Finansdepartementet at regjeringen vurderer å opprette et uavhengig organ for å fastsette normpriser som grunnlag for skatten.

– Det har hele tiden vært klart at prisen må være reell og gjenspeile en uavhengig markedspris. For at grunnrenteskatten skal virke etter hensikten må den gjelde overskuddet i bransjen. En normpris må ta hensyn til kvalitetsforskjeller og størrelser på fisken. Det har aldri vært regjeringens intensjon at all laks skal verdsettes til én pris, slik enkelte aktører har forsøkt å fremstille det i debatten den siste tiden, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Prinsippet om at det er de reelle inntektene som skal ligge til grunn for grunnrenteskatten ligger fast.

Robert Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene, sier til DN at han frykter dette blir veldig byråkratisk.

– Vår umiddelbare reaksjon på det er at jeg er redd for at det blir veldig byråkratisk. Jeg er også usikker på om det treffer riktig med tanke på at man får reell inntekt som blir lagt til grunn i beskatning. Dette skal vi selvfølgelig se nærmere på når vi ser hvordan de skal innpasse det, sier Eriksson til DN.

Foreslår normprisråd

Rundt klokken 10.45 møtte finansministeren og fiskeri- og havbruksministeren pressen.

Pressetreffet i Finansdepartementet etter møtet foregår i samme rom som professor Karen Helene Ulltveit-Moe tilbake i 2019 overrakte utredningen av nettopp grunnrenteskatten til daværende finansminister Siv Jensen (Frp). Presseoppbudet fredag er massivt, med over 30 fremmøtte journalister og fotografer.

– Vi har jo hatt et veldig fint møte og hadde en god samtale – selvfølgelig en samtale med ulike syn, det visste vi på forhånd, sa Vedum.

Robert Eriksson, administrende direktør i Sjømatbedriftene, frykter at normprisrådet kan bli byråkratisk. Fra venstre: Robert Eriksson, Geir Ove Ystmark, Sjømat Norge, Paul Birger Torgnes, styreleder i Sjømat Norge, fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på pressetreff med statsråder og de havbruksselskapene.
Robert Eriksson, administrende direktør i Sjømatbedriftene, frykter at normprisrådet kan bli byråkratisk. Fra venstre: Robert Eriksson, Geir Ove Ystmark, Sjømat Norge, Paul Birger Torgnes, styreleder i Sjømat Norge, fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på pressetreff med statsråder og de havbruksselskapene. (Foto: Fredrik Solstad)

– Det vi har sagt og luftet for de to organisasjonene er det å ha et normprisråd, for å skape trygghet, ro og enighet om prisen, sa Vedum.

Sjømat Norge-styreleder Paul Birger Torgnes sier at regjeringens forslag er med på å fjerne noe av usikkerheten.

Eriksson i Sjømatbedriftene sier at møtet med departementene var positivt.

– Det er positivt det møtet vi har hatt i dag, i den forstand at vi har hatt en god dialog. Vi har fått oppklart usikkerheter og blitt gjort tydeligere på hvor vi står hen og lagt grunnlaget for å ha flere gode samtaler fremover.

– Er dine medlemmer forberedt på å betale grunnrenteskatt fra 1. januar eller vil dere prøve å utsette hele greia?

– Vi mener at det man burde gjort nå er å sette ut hele saken. Den er mangelfullt utredet og det høringsnotatet som ligger der, er etter mitt skjønn brudd på utredningsinstruksen. Det har vi også fått advokater til å gå gjennom og de har kommet med akkurat samme konklusjoner, sier Eriksson.

– Her skal det bli riktig pris

I etterkant av pressekonferansen, spurte DN finansminister Vedum om det er en mulighet for at regjeringen ikke setter ned et uavhengig normprisråd.

– Det er for at vi ønsker... Det her er egentlig det tekniske. Poenget er at vi vil høre hva næringen sier, da. Vi mener at det er en. Det skal være en rett pris, sier Vedum.

– Ja ja, men nå tenker jeg på rådet. Ligger det da at det kan hende at dere dropper det?

– Ja, altså, vi. Vi har lyst på å høre med næringen.

– Hvis de sier nei?

– Nei, når vi skriver det her, så er det fordi vi vil ha rett pris både på de som har faktiske kontrakter og...

– Kan det bare legges i skuffen igjen?

– Her skal det bli riktig pris. Så ønsker noen å stille spørsmål ved om det er rett pris vi ønsker å legge til grunn. Det er det. Det syns jeg det var fint at styreleder i Sjømat Norge bekreftet.

– Gikk man bort ifra det fordi det ikke var en god idé til å begynne med?

– I høringsuttalelsen er det grunnprinsippet som ligger, at det skal være en grunnrente, at kommunene skal sitte igjen med mer penger enn de gjør i dag, at man skal ha et bunnfradrag, og selvfølgelig at man skal ha en rett beskatning. Så har man en høringsrunde nettopp for å ha en høring og dialog. Så er det her veldig skatteteknisk, så akkurat hvordan Skatteetaten beregner, det er vanligvis ikke så langt inne i politikken, men i teknikken.

– Det blir grunnrenteskatt

Regjeringen har foreslått å bruke normpriser for å beregne grunnrenteskatten selskapene må betale. Uten uavhengige markedspriser er det fare for at selskapene kan flytte overskuddet til andre deler av konsernet som ikke betaler grunnrenteskatt. Der det er uavhengige parter vil kontraktspriser ligge til grunn for beregningen av grunnrenteskatten.

Videre er fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran tydelig på at det blir grunnrenteskatt.

– Det blir grunnrenteskatt. I forslaget som legges frem for Stortinget vil vi sørge for en beskatning som bygger opp under målene i Hurdalsplattformen om flere arbeidsplasser, større verdiskaping og økte eksportinntekter fra havbruksnæringen. For regjeringen har det vært viktig at vertskommunene skal komme bedre ut enn i dag, og at bunnfradraget er av en slik størrelse at det i hovedsak er de største aktørene som betaler grunnrenteskatt, sier Skjæran (Ap).

– Oppklare en del ting

Møtet kom i stand etter de siste ukers kraftige debatt rundt den foreslåtte grunnrenteskatten i havbruksnæringen. Det er særlig det med normpris som har preget debatten de siste dagene. Sjømatselskapene mener nettopp dette gjør at kontraktsmarkedet har stoppet opp, og det er varslet permitteringer fra nyttår.

– Det kommer til å oppklare en del ting på det møtet, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under Stortingets spørretime onsdag.

Flere selskaper har varslet om permitteringer av til sammen godt over 1000 ansatte fra 1. januar som følge av manglende kontrakter. Politikere både i SV og Rødt mener at dette er et kynisk spill, noe selskapene selv benekter på det sterkeste.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.