2017 ble i sum et strålende år for norske oppdrettere. Med kostnader på godt under 40 kroner og inntekter på i gjennomsnitt drøyt 60 kroner per kilo, kunne de smile hele veien til banken.
Men utover høsten i fjor sank prisene betydelig fra vårens rekorder. I desember, som normalt har vært den beste måneden for bransjen, lå eksportprisen under 55 kroner.
Nå viser en fersk prismodell, som Sjømat Norge presenterer på en konferanse mandag, at dette trolig også kan bli nivået lakseprisen kommer til å ligge på i 2018.
61 milliarder?
Norges sjømatråd har fått laget en modell som forsøker å forklare den globale prisdannelsen på laks. Denne tar som utgangspunkt at den globale produksjonen av laks vil øke med syv prosent i 2018. I Norge vil produksjonen øke med ni prosent.
Det økte utbudet vil føre til prispress, og Sjømatrådets modell viser at gjennomsnittsprisen for fersk laks trolig vil bli på drøyt 52 kroner per kilo i år. Det er åtte kroner, eller vel 13 prosent, lavere enn i 2017. Dermed vil verdien av den norske laksen synke med seks prosent fra i fjor til i år – til 61 milliarder kroner.
Men så er det særlig to forhold som kan endre dette bildet; Kina og Russland. Dersom de tekniske og veterinærmessige hindringene som fortsatt skaper problemer for eksporten til Kina blir løst, vil det kunne øke gjennomsnittsprisen per kilo fra 52 til 53,55 kroner. Men det er ikke nok til at verdiskapingen i den norske oppdrettsbransjen øker fra i fjor til i år.
Men skulle Russland igjen bli åpnet for norsk lakseeksport, blir bildet langt mer positivt. I analysen har Norges sjømatråd lagt til grunn at Russland åpner grensene for norsk laks i august; fire år etter at de ble stengt. Det scenarioet vil føre til at lakseprisen i gjennomsnitt vil ende på vel 55 kroner. I så fall vil økt norsk produksjon på ni prosent og en prisnedgang fra i fjor på fem kroner eller vel åtte prosent, bety at verdien av norsk oppdrettslaks blir omtrent uendret.
I tillegg vil naturligvis valutautviklingen kunne spille en vesentlig rolle. Om kronen styrker seg kraftig, slik mange analytikere spår, vil prisen oppdretterne får bli presset ytterligere ned.
Drømmer om russisk åpning
– Modellen viser at dersom vi skal få en verdivekst i 2018, er vi avhengige av en åpning av det russiske markedet. Russland betyr langt mer for lakseprisen enn Kina, sier administrerende direktør Renate Larsen i Norges sjømatråd.
– Men har dere signaler om at det er noe på gang i Russland?
– Nei, dessverre. Dette er kun et tenkt scenarium. Vårt oppdrag er å påpeke hvor viktig markedsadgang er for norsk sjømat. Så er det myndighetene som må se på om det er mulig eller ønskelig å gjøre noe med dette gitt alle de forhold som må avveies.
– Er det ikke andre markeder som vil kunne ta unna den økte norske produksjonen?
– I fjor hadde vi en økning i eksportvolumet på 2,8 prosent. Når vi legger til grunn ni prosent økning i norsk produksjon i 2018, sier det seg selv at det blir vanskelig å opprettholde de samme høye prisene. Samtidig mener våre analytikere at modellen vår trolig er noe konservativ i prisanslaget ettersom den ikke tar hensyn til at konsumentmarkedene vil tilpasse seg en lavere råvarekostnad, noe vi også observerte i andre halvår i fjor. Når denne får effekt i 2018, vil den trolig gi noe større etterspørselsvekst enn modellen legger til grunn, og dermed også noe høyere pris, sier Larsen.
– I Europa har vi sett tilbakegang i konsumet i Tyskland, Frankrike og Storbritannia – men samtidig vekst i Italia og Spania. Vi tror på en volumvekst til Europa, men den vil ikke være stor nok til å kunne ta unna den økte produksjonen uten at prisene blir påvirket, fortsetter hun.
USA-markedet hadde den største veksten i 2017 og også der regner Norges sjømatråd med videre vekst.
– I 2018 venter vi størst vekst til Asia, der vi også hadde en flott utvikling i fjor. Så vi håper jo at vi om et år kan oppsummere 2018 med at vi har fått tilgang på flere markeder og at sjømatkonsumet øker i eksisterende markeder. Men vi må være forberedt på at 2018 blir et år der verdiveksten for norsk oppdrett stagnerer og kanskje går noe tilbake, sier hun. (Vilkår)
