To meter lange gulmalte stålplater til fortøyningsankre og svarte rør til oppdrettsmerder ligger klare til montering ved produksjonshallene til Nofi i fjæra på Kvaløya, med utsikt til fiskebåtene, Tromsø flyplass og Tromsdalstinden.

– Det ser ut som vi ikke gjør noe annet enn å finne opp gøyale ting, sier ingeniør Gaute Kværnstuen, som leder Nofis havbruksavdeling.

Han har nettopp vist frem en modell for en av Nofis siste oppfinnelser, en uttrekkbar stige som kan redde røktere om de faller i vannet fra laksemerden. Kværnstuen jobbet med oljelenser i Nofi og ble omplassert til havbruk da oljesmellen i 2014 utraderte over en fjerdedel av selskapets inntekter.

– Da oljesmellen kom, var det bom stopp. Vi fordelte ressursene i Nofi og overførte ingeniører og produksjonskapasitet til havbruk. Vi styrket satsingen på havbruk, og nå står havbruk og flytebrygger for 50–60 prosent av omsetningen, sier utviklingssjef Dag Nilsen i Nofi.

«Midt i matfatet»

– Å skifte fra oljevern til sjømat var som å komme hjem. Det er kjempeviktig å lage løsninger for lakseoppdretternes utfordringer med lakselus og utslipp. Havbruk her nord er en næring i vekst, og som verdsetter utvikling og ønsker å prøve ut nye ting, sier Kværnstuen.

Før oljesmellen kom Nofis inntekter i hovedsak fra oljevern. I fjor kom mesteparten fra havbruk og fiskeri. Tre år etter at bedriften bestemte seg for å bruke oljeingeniørenes kompetanse til å satse på havbruk, har kursendringen gitt resultat. Fra bunnåret i 2015 har Nofi-konsernet på to år økt omsetningen med nær 60 prosent, fra 155 millioner til 246 millioner kroner.

– Havbruk er kjempeviktig for oss. Det er et kjerneområde med store muligheter i fremtiden. Vi er lokalisert midt i matfatet, et matfat som bare blir større, sier Nilsen.

Nofi ligger et par kilometer fra nærmeste oppdrettsanlegg og er en av mange leverandørbedrifter som nyter godt av den sterke veksten i sjømatnæringen.

Ringvirkninger doblet på ti år

De siste ti årene har ringvirkningene fra fiskeri- og oppdrettsnæringen doblet seg, ifølge en fersk rapport fra forskningsstiftelsen Sintef.

– Sjømatnæringen bidro til en verdiskaping i form av ringvirkninger på 32 milliarder kroner hos leverandører i andre næringer i 2017. Dette er en dobling på ti år, sier spesialrådgiver Ulf Winther i Sintef Ocean.

Sintef beregner verdiskaping som næringens bidrag til bruttonasjonalprodukt (bnp), også kalt næringens bruttoprodukt. Beregningen er basert på SSBs definisjon av verdiskaping som enkelt sagt er omsetning fratrukket produksjonskostnader.

Sjømatnæringens samlede verdiskaping inkludert ringvirkninger var på 94 milliarder kroner i fjor, en økning på 20 milliarder kroner fra 2015. Høyere laksepriser er den viktigste årsaken.

Viktige arbeidsplasser

Det arbeider nå 58.000 personer i sjømatnæringen, der halvparten jobber i leverandørbedriftene.

– Det har vært en voldsom økning, og det er ganske store effekter. Dette er viktige arbeidsplasser i mange kystsamfunn og viktig for å opprettholde bosetting der, sier Winther.

De ansatte i havbruksnæringen ligger på norgestoppen i verdiskaping, med fire millioner kroner per årsverk i verdiskaping. Det er fire ganger mer enn en vanlig norsk arbeider.

– Havbruk skaper store verdier, de er bare slått av finansnæringen og olje, gass- og kraftbransjen, sier Winther, som tror sjømatnæringen i nær fremtid vil passere 100 milliarder i verdiskaping.

Øker produksjonen

Nofi utvider i høst produksjonshallene i Eidkjosen på Kvaløya for å ta unna leveransene til lakseoppdretterne.

– Vi skal bygge kraftig ut på produksjonssiden. Vi ser et kjempestort potensial både på dagens produkter og nye produkter, sier Nilsen.

Selskapet bruker store deler av fortjenesten på å utvikle nye produkter, og har de siste årene sikret seg tre patenter som kan løse lakseoppdretternes problemer med lakselus og utslipp.

– Vi jobber med løsninger som tar tak i utfordringene med lakselus og utslipp fra laksemerder, sier Nilsen, og viser stolt frem en nyinnkjøpt fresemaskin som skal skjære ut flytemerder i stor skala.

– Her gjør vi alt fra store prosjekter til små duppeditter som vi spekulerer ut og produserer, sier Kværnstuen, som har fått beskjed fra direktøren om hvilke utviklingsprosjekter han har lov til å snakke om.

– Vi har som mål å utvikle et nytt produkt i året ved hver avdeling. Det kan høres lite ut, men det er mye arbeid. Vi må finne opp kruttet hvert år. Vi bruker mye av det vi tjener, på produktutvikling, og det er en strategi som fungerer, sier Nilsen.

– Det er veldig artig med produktutvikling. Vi er ikke det største selskapet, men vi kan fortsatt være best, sier Kværnstuen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Tidligere fiskeriminister Per Sandberg: – Det er vemodig, det er trist
Håpet kongen i statsråd helt til siste stund skulle si nei.
01:45 Min
Publisert: