Tirsdag morgen ble det satt en foreløpig strek for et halvt år med høylytt drama i oppdrettsnæringen. I lovforslaget som regjeringen Støre har levert over til Stortinget foreslås det en grunnrenteskatt med en sats på 35 prosent.
Det er bare en liten nedjustering fra det opprinnelige forslaget, der skattesatsen var 40 prosent.
– Egentlig er dette like ille som fryktet. Man fryktet 40 prosent skattesats, men dette er blitt justert ned litt, sier analytiker Knut-Ivar Bakken.
Han følger blant annet Salmar for Sparebank 1 Markets og mener nedjusteringen ikke er noe som monner.
– For oppdrettsnæringen vil dagens produksjon fortsette med grunnrente. Sånn jeg ser det er leverandører og videreforedling de store taperne. Investeringene vil også få en negativ effekt av dette som regjeringen ikke har tatt til seg.
Forslaget trenger nå flertall i Stortinget for å gå gjennom og det er ventet avklaring nærmere sommeren.
Børsfall
Det var i fjor høst at regjeringen først la frem forslaget om grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen, et forslag som ble møtt med sterke protester fra både næringen, ordførere langs kysten og i opposisjonen. Skatten har vært gjeldende fra 1. januar i år, like før forslaget var til høring. Det kom inn over 400 innspill som statsminister Jonas Gahr Støre sier at er blitt lyttet til.
– Vi har særlig lagt vekt på at ordningen skal sikre fortsatt vekst, samtidig som en andel av grunnrenten i havbruksnæringen skal gå til fellesskapet, sa han i en pressemelding tirsdag morgen.
I tillegg til nedjusteringen av skattesatsen går regjeringen også tilbake på et fastsatt, årlig proveny i skatteinntekter. I fjor høst var dette beløpet oppgitt å være på rett over 3,5 milliarder kroner, men regjeringen sier nå at det vil variere fra år til år. De mye omtalte normprisene, som var sentralt i det opprinnelige forslaget fra i fjor høst, bøter regjeringen på med å «ta sikte på opprettelsen av et uavhengig prisråd fra 2024».
De fire store lakseoppdretterne på Oslo Børs – Salmar. Mowi, Lerøy og Grieg – falt alle over 1,7 prosent i tidlig handel tirsdag formiddag. I 10.30-tiden snudde imidlertid samtlige rundt og steg minst 0,7 prosent fra mandagens sluttkurs.
Analytiker Bakken i Sparebank 1 Markets mener det foreslåtte normprisrådet er det som kan skape usikkerhet fremover.
– Vi vet ennå ikke hvordan det vil bli utformet og hvordan man håndterer prisoppnåelse i ulike regioner, sier han.
Philip M. Scrase, sjømatanalytiker i Carnegie, istemmer.
– Det er fortsatt uklart hvordan man skal ta hensyn til kvalitet på fisken, ulik pris for ulik størrelse og så videre. Det blir i alle fall tydeliggjort at man skal ta hensyn til finansielle kontrakter, slik at risikoen i kontraktsmarkedet er klart redusert. Det er en avklaring som er av en viss betydning for industrien og dynamikken i markedet, sier han.
– Bare flikking
Det tok ikke lang tid før oppdretterne var ute med sine reaksjoner.
«Forslaget er basert på at produksjon av mat er en grunnrentenæring som over tid høster ekstraordinær avkastning som ikke står i forhold til risiko. Dette stemmer ikke. Hele skatteforslaget hviler dermed på sviktende premisser. Derfor bør grunnrenteskatten på havbruk i Norge legges permanent til side», skrev Witzøe-kontrollerte Salmar i en melding.
– Dette er bare flikking og endrer ingenting. Så dette er veldig skuffende, men dessverre ikke uventet og viser bare at høringsrunden ikke var reell, sier Mowi-sjef Ivan Vindheim i en uttalelse.
– Dere ga et utbytte på 897 millioner kroner til aksjonærene i fjerde kvartal i fjor. Har dere ikke råd til å betale skatten?
– Mowi ga aksjonærene 3,5 prosent avkastning i fjor i form av utbytte, hvorav kun 60 prosent kom fra vår norske virksomhet. Det er tilnærmet bankrente. Ingen putter penger i banken uten å få rente tilbake. Det gjør heller ikke kapitalen i selskaper som i stor grad er pensjonsfond inklusiv Folketrygdfondet. Og i selskapene er risikoen høyere enn i banken. Ingen norske selskapet betaler mer i utbytte enn statens egne selskaper. Og pensjonsfondet er deg og meg og andre vanlige folk, sier Vindheim.
Grieg Seafood sier det skal vurdere hvordan skatten vil påvirke selskapets strategi og investeringer.
– Skuffende få endringer
– Det er skuffende få endringer. Man kunne tenkt seg, dersom de ville ha et bredt forlik, at skattesatsen ville bli satt ned mer, sier sjømatanalytiker Christian Olsen Nordby i Kepler Chevreaux.
Han mener det nå blir mer spennende å se hva Høyre og opposisjonen foretar seg inn mot neste stortingsvalg, og hvordan behandlingen av skatteforslaget vil gå på Stortinget.
– I sum er en nedjustering av satsen positivt, men man hadde håpet på mer. Regjeringen påstår at de har hørt mye på innspillene i høringsrunden, men det virker ikke veldig sant, sier Olsen Nordby.
Scrase i Carnegie tror nedjusteringen til 35 prosent er et signal om at regjeringen er åpen for forhandlinger, gitt ønsket om et bredt forlik.
Men det kan bli vanskelig, spår analytikeren.
– Jeg tror det må gis mye for å få Høyre med på noe, særlig gitt de resolusjonene som ble vedtatt på Høyres landsmøte i helgen. Både med tanke på innrettingen av skatten, men også problematikken knyttet til tilbakevirkende kraft. Regjeringen er i en vanskelig situasjon når den i tillegg må beregne inn SV.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.