Flere av familiene som eier lakseoppdrett langs kysten hadde god økning i formue og inntekter i fjor etter rekordhøye laksepriser. Brødrene Gjermund (30) og Håvard (27) Olsen i Kvarøy Fiskeoppdrett økte begge formuen med noen millioner hver, og bruker litt av pengene på hobbyen ølbrygging.

– Det var en forferdelig lukt av det belgiske hveteølet. Nå har vi noen flasker ale og ipa stående. Vi har ikke brygget øl i sommer. Det er mest en vinteraktivitet, på kveldstid, sier Olsen, som eier 37 prosent av Kvarøy Fiskeoppdrett i Lurøy kommune på Helgelandskysten.

Han tror laksefamilienes formuer øker fordi oppdretterne ikke kan investere overskuddet i næringen.

– Det er ikke mulighet til vekst. Vi tjener penger som ikke kan brukes til organisk vekst. Da er det nok flere oppdrettere langs kysten, som aldri har betalt ut utbytte før, som gjør det nå, sier Olsen.

Lakselus gir utbytte

Strengere miljøregler gjør at oppdretterne ikke får ta i bruk nye arealer før de har løst miljøproblemene. Næringen har ikke økt produksjonen siste fem år, og økt etterspørsel har doblet lakseprisen.

Når eierne ikke kan investere overskuddet i vekst, tror Olsen flere familieeide oppdrettsselskaper i stedet betaler ut utbytte til eierne. DNs undersøkelse av 350 oppdrettsselskaper viser at de i fjor tredoblet utbytte til eierne, fra to til seks milliarder kroner.

– Det er en merkelig situasjon å være i. Vi tjener penger vi ikke kan bruke på vekst. Da er det nok mange familieselskaper som dermed betaler ut utbytte. Det er også et generasjonsskifte der flere generasjoner får utbetalt penger i utbytte, sier Olsen.

– På skattelistene her i Lurøy kommune er nok de 20 øverste fra oppdrettsnæringen. Mange familienavn går igjen. Pengene fordeles på flere hender i familiene, helt ned på barnebarn-generasjonen, sier Olsen.

100 millioner i formue

Selskapets gründer Geir Steven Olsen økte formuen fra 62 til 74 millioner kroner i fjor. Han har overlatt driften til sønnene Gjermund og Håvard, som økte formuen til henholdsvis 19 millioner og 15 millioner kroner i fjor.

Gjermund deler kontor med broren Håvard og svigerbroren Alf-Gøran Knutsen, som er daglig leder i selskapet. Knutsen har ingen eierandel i selskapet, null kroner i formue, og kaller formuen til familien han er giftet inn i for «papirpenger».

– Det er flott at det går bra. Skattelistene er papirpenger. Familien har ikke realisert verdiene. Vi unner oss ikke de store utbyttene, det er kun for å betale skatt. Vi reinvesterer i bedriften, og investerer 150 millioner kroner i driftsmidler, sier Knutsen, som tror 2017 blir enda bedre enn rekordåret i fjor med 570 millioner kroner i omsetning.

11 milliarder i formue

– Vi får tidenes resultat i år. Resultatmessig blir det en tredobling. Det er vanskelig å klage. Vi har ekstrem vekst. De som ikke tjener penger nå har et problem, sier Knutsen.

Olsen-familiens formue på litt over 100 millioner kroner blir liten sammenlignet med de største sjømatfamiliene lenger sør.

På sjømattoppen troner laksearving Gustav Magnar Witzøe (24). Hans formue økte med 1,3 milliarder kroner i fjor til 11,1 milliarder kroner, etter store utbytter fra oppdrettsselskapet Salmar, der familien eier 53,4 prosent av aksjene gjennom selskapet Kverva.

24 år gamle Gustav Magnar Witzøe fra Frøya har 11 milliarder i formue.
24 år gamle Gustav Magnar Witzøe fra Frøya har 11 milliarder i formue. (Foto: Ole Morten Melgård)

Møgster-familien i Bergen og Austevoll kommer på de neste plassene. Helge Arvid Møgster (64) på Austevoll hadde i fjor en registrert formue på 1,27 milliarder kroner, opp 37 millioner fra året før. Netto inntekt ble på 17,5 millioner kroner, en lønnsøkning på 1,5 millioner kroner.

Helge Møgster har over én milliard kroner i formue.
Helge Møgster har over én milliard kroner i formue. (Foto: Eivind Senneset)

Arne Møgster (41) tjente 9,5 millioner kroner i 2016, tre prosent mer enn året før. Formuen hans økte til 303 millioner kroner, opp ti millioner fra året før.

'(Vilkår)