Mandag ettermiddag hadde saksordfører Geir Pollestad invitert alle partier i Stortingets finanskomité til møte om grunnrenteskatten i havbruksnæringen.
– Vi hadde alle partier inne. Jeg vil ikke gå i detalj på hva vi snakket om, men Frp valgte å forlate samtalene. Utover det er det slik at vi diskuterer. Det er krevende. Noen vil ha skatten opp, noen vil ha den ned. Det gjenstår å se om vi får til et standpunkt som er så bredt som mulig, sier Pollestad.
Roy Steffensen i Frp bekrefter at de forlot rommet tidlig.
– Av respekt for alle sin tid, var det ikke noen grunn til at vi skulle sitte der, sier Steffensen.
Han viser til at det ikke var noen vilje til å endre modell, og mener at forhandlingene ikke er reelle, siden flertallet allerede har bestemt seg for å innføre skatten.
– Det de driver på med, å invitere alle til forhandlinger, er fordi de ønsker noen å fordele skyld og ansvar med. Det ønsker ikke Frp å være med på, sier Steffensen, som er en tydelig motstander av grunnrenteskatten.
Frp har invitert KrF, Venstre og Høyre til samtaler om en modell de kan innføre etter valget i 2025.
Forslag: 35 prosent
Utgangspunktet for forhandlingene er regjeringens forslag om en grunnrenteskatt på 35 prosent og et bunnfradrag på 70 millioner kroner. Skattesatsen er en nedjustering fra opprinnelig foreslåtte 40 prosent, men lavere enn SVs ønske på 48 prosent.
Frp ønsker ikke noen ekstra skatt, mens Høyre ønsker at andre skattemodeller skal utredes, og vil redusere det samlede skattetrykket. Venstre har sagt at de ønsker å se på skattetrykket samlet sett.
Interesseorganisasjonen Sjømat Norge har bedt om at det utredes en skattemodell som ligner den på Færøyene. På Færøyene er det en progressiv produksjonsavgift som øker i takt med lakseprisen.
Geir Pollestad og andre representanter for regjeringspartiene var nylig på studietur til Færøyene. Konklusjonen deres ble at den norske modellen er langt bedre.
– Den færøyske modellen vil være uheldig. Selv selskap uten overskudd kan måtte betale en høy avgift. Så har noen spilt inn at en ønsker å øke selskapsskatten, en modell som vi på det sterkeste advarer mot. Den vil reise minst like mange avgrensningsspørsmål som grunnrenteskatten. Den er heller ikke investeringsnøytral, men den mest skadelige skatten av alle, sier Pollestad.
Han er tydelig på at modellen regjeringen har presentert er deres utgangspunkt.
– Da blir det vel vanskelig å få med Høyre på noe forlik?
– Det har aldri vært planen at dette skulle være lett, men vi jobber for å finne løsninger som har bredt flertall, sier Pollestad.
– Dere har flertall med SV. Hvorfor er det viktig for dere å få med flere?
– Fordi vi ønsker at denne skatten står seg over tid og at det blir ro rundt den slik at normaliteten og investeringene kan ta seg opp igjen.
Selv om Høyre ikke skulle bli med på noe forlik tror Pollestad at partiet ikke vil fjerne skatten om de skulle komme i posisjon etter valget i 2025.
Høyre mener skattenivået må vesentlig ned
Høyres finanspolitiske talsperson Helge Orten er kritisk til regjeringens prosess.
– Regjeringen burde ha tatt seg mer tid til å utrede andre alternativer og vente med å innføre eventuelt nye skatter før Stortinget har fått behandlet dette skikkelig, sier Orten.
Han krever vesentlig endringer i forslaget for å kunne støtte det.
– Om det skal være grunnlag for et forlik vi skal delta i, må regjeringen gjøre betydelige endringer i innretningen av skattemodellen, og redusere skattenivået vesentlig. Slik det ligger an i dag, er det altfor høyt, sier Orten.
– Tror du regjeringspartiene vedtar dette uten Høyre?
– Det er det for tidlig å si noe om. Nå har vi hatt et møte og gitt klare tilbakemeldinger om hvor vi står. Så får vi se om regjeringspartiene vil ha videre diskusjoner med oss, eller om de velger å inngå forlik med SV og Rødt.
– Lover Høyre å fjerne skatten dersom dere kommer i posisjon etter valget i 2025?
– Om grunnrenteskatten for havbruk blir vedtatt slik den blir foreslått, er det noe vi må gripe tak i 2025. Så får vi se hva det innebærer konkret. Det blir for tidlig å konkludere på dette nå. Først må vi se hvordan dette ender, og hva Stortinget eventuelt vedtar, avslutter Orten.
Milliarder i ekstraregning
Grunnrenteskatten er en såkalt kontantstrømskatt, hvor investeringer i utgangspunktet kostnadsføres i sin helhet når de tas. Det samme gjelder kostnader til fisken, som i hovedsak er fôr.
Kostnader som allerede var påløpt fisken som sto i sjøen ved inngangen til 2023 gis det slik forslaget nå foreligger ikke fradrag for. Dette gir oppdretterne en stor ekstraregning i år.
Professor Bård Misund ved Universitetet i Stavanger har ifølge Intrafish beregnet at dette gjør at lakseoppdretterne trolig må betale rundt 15 milliarder kroner i ekstra grunnrenteskatt i år.
– Jeg går ikke god for Misund sine regnestykker. Så gis det fradrag for en del historiske investeringer, men det er riktig at en ikke får fradrag for fisken som sto i sjøen. De nærmere innretningene er noe vi må ha samtaler med de andre partiene om. Dette er også et spørsmål som kun gjelder i innføringsåret, sier Geir Pollestad.
Senterparti-politikeren ønsker ikke å tallfeste hvor mye han tror grunnrenteskatten vil ta inn av penger (provenyet).
– Mange er opphengt i det. Dersom overskuddene blir store, blir det også mer samlet skatt, men det interessante er å se på skattebelastningen i prosent. (..) Selv foretrekker jeg å ha høy inntekt og høy skatt fremfor lav inntekt og lavere betalt skatt, sier Pollestad.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.