Fôrselskapet Ewos har anslått at lakselus koster oppdrettsindustrien i Norge ti milliarder kroner i året. I takt med at lusen blir resistent mot de mest brukte legemidlene, må stadig nye ikke-medikamentelle metoder tas i bruk i et forsøk på å holde lusemengdene i sjakk. Dette er behandlinger som bruk av leppefisk, varmt vann, ferskvann og mekanisk børsting/spyling av fisken for å fjerne lus.
I fjor ble antall ikke-medikamentelle behandlinger mer enn seksdoblet, samtidig som behandlinger med legemidler sank med 41 prosent, ifølge Mattilsynet. De nye metodene fører til at stadig mer fisk dør som følge av tøffere lusebehandlinger.
Veterinærinstituttet, som mandag presenterer sin årlige fiskehelserapport, frykter at dødeligheten vil øke ytterligere.
«Mye som kan gå galt»
Tallene fra Fiskeridirektoratet viser at 53 millioner oppdrettslakser døde i fjor. Det er en økning på syv millioner fra 2015. 19 prosent av all fisk som settes ut i havet, dør eller forsvinner før den er slaktemoden.
En spørreundersøkelse foretatt av Veterinærinstituttet blant fiskehelsepersonell, tyder på at den økte bruken av ikke-medikamentell avlusing gjør at mer laks dør av selve behandlingen. 93 prosent av de spurte oppgir at de hadde registrert betydelig dødelighet hos laksen som følge av ikke-medikamentell avlusning. Til sammenligning har 65 prosent registrert betydelig dødelighet ved medikamentell behandling.
–Vi ser at næringens økende bruk av ikke-medikamentelle metoder medfører nye problemer, sier forsker Kari Olli Helgesen ved Veterinærinstituttet.
– Fisken har alltid hatt noe dødelighet og skader ved avlusing, men ut fra det vi ser nå, har dødeligheten økt i takt med omleggingen til mer mekanisk håndtering. Det er mye som kan gå galt. Fisken trenges sammen på et lite område i merdene før de pumpes gjennom maskiner og kan få problemer med oksygentilførselen. Vi kan ikke tallfeste den økte dødeligheten som knytter seg til selve lusebehandlingen, men indikasjonene er ganske klare ut fra spørreundersøkelsen, sier hun.
Frykter det bare er et forvarsel
Helgesen sier det med noen få unntak var omtrent like mye lus i fjor som det var i 2015.
– Likevel fikk vi en alvorlig hendelse i Midt-Norge som viste at selv om det generelle nivået var omtrent likt, var det noen som ikke klarte å kontrollere lusenivåene, sier hun og sikter til episoden på Frøya der lakselus beitet seg helt inn til hodebenet på laksen.
– Dette skaper bekymring for at det samme kan skje igjen i enda større omfang nå som vi vet at lusen er blitt resistent mot de fleste legemidlene. Det kan være et forvarsel, sier hun.
– Og vi frykter høy dødelighet i 2017 ettersom oppdretterne antagelig vil øke bruken av ikke-medikamentelle metoder ytterligere.
Tilpasningsdyktig lus
Næringen har forsøkt å få kontroll over lakselusen i flere tiår.
– Lakselusen har en fantastisk tilpasningsevne, sier Helgesen.
– Det som er spesielt med lusen, er den høye formeringsevnen kombinert med korte generasjonsintervaller. Utviklingen av nye genetiske varianter av lusen som kan overleve medikamenter, skjer mye raskere enn hos et dyr med en generasjonstid på eksempelvis 20 år. I tillegg kan det skje mutasjoner og endringer i genetikken som gjør at lusen klarer å sno seg rundt mange metoder, sier hun.
– Er det riktig at lusen også kan bli resistent mot behandling med varmt vann eller ferskvann?
– Vi kjenner til dette, men vi har ingen metode for å kunne sjekke slik resistens. Uten metode kan vi heller ikke gjøre en undersøkelse som viser hva situasjonen er i dag, sier hun. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.