NB. Mandag klokken 11.30, etter at denne artikkelen først ble publisert, ble det kjent at statsminister Antonis Samaras sin presidentkandidat ikke fikk nok stemmer for å bli valgt. Det går dermed mot nyvalg i Hellas. 

Nyvalg i Hellas vil være utfallet dersom nasjonalforsamlingen mislykkes i det tredje forsøket på å velge ny president.

Forsker Asimina Michailidou ved Senter for europaforskning (ARENA) ved Universitetet i Oslo befinner seg for tiden i Aten. På telefon fra den greske hovedstaden kan hun fortelle at det er knyttet stor spenning til dagens begivenhet.

- Folk følger nøye med, sier hun.

Med en arbeidsløshet på over 25 prosent og stadig nye budsjettkutt, håper grekerne først og fremst på forandring.

- Hverdagen blir stadig tøffere. Folk har mistet alt håp, hevder Michailidou.

Endrede liv

I bytte mot kriselån på 240 milliarder euro, må Hellas innfri en rekke krav fra IMF og EU. Det er liten tvill om at grekerne merker dette på kroppen, mener Michailidou.

Hun opplever at svært mange i dag har problemer med å betale for helt grunnleggende ting.

- Jeg ser også en stor endring i folks sosiale liv. Grekere er egentlig veldig sosiale. Særlig rundt jul, er det vanligvis mye middager og sammenkomster mellom venner og familie. Nå blir folk værende hjemme med de aller nærmeste. Kun fordi de ikke har mulighet til noe annet, sier forskeren.

Krevende arbeidsforhold

Mens ledighetstallet har tikket oppover, mener Michailidou at forholdene blir stadig verre for dem som er i jobb.

- De har ikke noe annet valg enn å akseptere det som blir tilbudt dem. Mange arbeidsgivere bruker situasjonen som et pressmiddel overfor de ansatte. De kutter i lønninger og tvinger dem til å jobbe ekstra. Folk får heller ikke feriene de har rett på, sier hun.

Ansatte har ingen mulighet til å klage ettersom de risikerer å miste jobben, hevder Michailidou.

Venter ikke reell endring

De to regjeringspartene, Nytt Demokrati og arbeiderpartiet PASOK, har etter kriseprogrammet mistet oppslutning blant grekerne.

På meningsmålingene har venstreradikale Syriza rundt 31 prosent av stemmene, fem prosent mer enn det største regjeringspartiet. Etter gresk valgordning vil største parti få 50 ekstra representanter.

Det betyr at Syriza-leder Alexis Tsipras kan bli statsminister ved et nyvalg. Partiet er i mot budsjettkuttene og ønsker å reversere flere av de økonomiske reformene.

Frykten er at opplegget vil ende med ny eurokrise.

- Syriza vinner terreng, men jeg tror ikke folk virkelig forventer de store endringene, sier imidlertid Michailidou.

Vil kutte gjeld

Partileder Tsipras har lovet gratis elektrisitet, mat, hus og helsetjenester for alle som trenger det, skattelette for alle andre enn de rikeste og en sterk økning i minstelønn og pensjoner. Reformene skal betales med fem milliarder mer i EU-subsidier – og en 62 prosent kutt i landets massive gjeldsbyrde.

- Grekere er fult klar over at situasjonen er veldig vanskelig og at Syriza mest sannsynlig vil mislykkes. De venter ikke noe stort eller spektakulært. Samtidig føler de at det partiet like så greit kan få en sjanse. De har fått nok av alle de andre, sier Michailidou.

I et intervju med avisa Bild lørdag understreket Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble at Hellas må overholde sine forpliktelser i gjeldsavtalen, skriver NTB.

- Nyvalg endrer ingen ting når det gjelder den greske gjelden. Enhver ny regjering må overholde de avtalene deres forgjengere har inngått, sier Schäuble, ifølge nyhetstjenesten.

Valget holdes rundt lunsjtider mandag. Følg saken på DN.no.

Les også:
Fjerner utleieplikten for alle
- Farlig å venne seg til lave renter
Hybridbil kan bli mest populær (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.