I Hellas har valgkampen foran nyvalget 25. januar for alvor startet denne uken.
Mandag ble det klart at landet må velge en ny nasjonalforsamling etter at regjeringspartienes forslag til ny president ikke fikk det nødvendige antallet stemmer.
I finansmarkedene har frykten for en ny runde med euro-uro dermed blusset opp igjen.
Ligger an til valgseier
Slik meningsmålingene er i dag vil det venstreradikale partiet Syriza vinne valget. Det er likevel usikkert hvor stor innflytelse partiet vil få i parlamentet. Selv om det største partiet får en bonus på 50 mandater er det usannsynlig at partiet får flertall i nasjonalforsamlingen som har 300 medlemmer. Dessuten mangler partiet troverdige støttepartier i nasjonalforsamlingen.
I markedene er imidlertid frykten stor for at partiet skal komme til makten.
Ifølge den greske avisen Ekathimerini har tre parlamentsmedlemmer fra partiet, Yannis Milios, Giorgis Balafas og Yiannis Tolios, i tre ulike tv-opptredener de siste dagene antydet at partiet vil vurdere å ikke overholde landets gjeldsforpliktelser dersom Hellas ikke får på plass en ny avtale med långiverne EU og IMF.
- Nytt Demokrati og PASOK har bestemt seg for å betale. Vi sier at vi kanskje ikke vil betale. Vi vil kanskje ikke betale fordi vi vil forhandle og si ifra om at dette programmet ikke er bærekraftig, sier Syrizas parlamentsmedlem Yiannis Milios.
Går snart tom for penger
Avtroppende finansminister Gikas Hardouvelis opplyste tidligere denne uken at Hellas har penger til å betjene renter og avdrag i to måneder, frem til slutten av februar.
- Mr Tolios og Mr. Milios har avslørt det Syriza har holdt skjult, nemlig en bindende beslutning fra partikongressen om å stoppe å betale avdrag og renter. Dette vil umiddelbart føre landet vårt inn i et mislighold og føre til exit fra euroen, sier innenriksminister Dmitris Stamatis ifølge Ekathimerini.
Har lånt 240 milliarder euro
Syriza går til valg på løfter om å kaste sparepolitikken på søppeldyngen. Samt krav om mer gjeldsslette og reforhandling av gjeldsavtalen med troikaen, EU, Den europeiske sentralbanken (ECB) og Det internasjonale valutafondet (IMF), som har lånt Hellas 240 milliarder euro.
I motsetning til da eurokrisen herjet på det verste i perioden 2010-2012, er frykten nå mindre for at en krise i Hellas vil spre seg til europartnerne.
Men for Hellas kan det bli meget alvorlig. Den greske økonomien vil i år, for første gang siden 2007, vise en liten vekst. Men den politiske uroen kan raskt sende økonomien i minus de neste årene.
Børsen i Aten raste da nyvalget ble kjent, og greske tiårige statsrenter nærmer seg ti prosent. Det er over syv prosentpoeng mer enn Italia, som har blant de høyeste rentene i eurosonen. Høy rente betyr dyre lån, og er ofte uttrykk for at kreditorene tar en høy risikopremie av frykt for mislighold.
Les også:
Europa sprer usikkerhet
(DN+)
Blakke om to måneder
(DN+)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.