Nordmenn elsker aktivitetsmålere, og mange av de mestselgende modellene har integrert pulsmåling.

Men selv om det kanskje er lettere enn noengang å overvåke hvilepulsen, tror professor Ulrik Wisløff ved NTNU at mange undervurderer viktigheten av denne.

Les også: Denne viser konkurrentene hva de må strekke seg etter

Fysiologiprofessor Ulrik Wisløff ved NTNU, her løpende på vei hjem fra jobb.
Fysiologiprofessor Ulrik Wisløff ved NTNU, her løpende på vei hjem fra jobb. (Foto: Ole Morten Melgård)

Wisløff er leder av K.G. Jebsen - Senter for hjertetrening, Cardiac Exercise Research Group (CERG) og en internasjonalt anerkjent forsker innen treningsfysiologi.

- Hvilepuls er et av de første målene som ble benyttet innen medisin, men ved innføringen av masse ny teknologi har den blitt litt glemt, tror han.

Det kan koste deg dyrt. For mange hjertslag i minuttet kan nemlig varsle om alvorlig sykdom i kroppen.

Les også: Sjekk hvilepulsen - det kan forlenge livet ditt

I en stor, norsk studie med rundt 15.000 kvinner og 15.000 menn fant Wisløff at personer som enten hadde eller fikk over 85 i hvilepuls i studieperioden, hadde spesielt stor risiko for å dø av hjertesykdom i oppfølgingsperioden på omtrent 10 år.

- Et faresignal

Er du i dårlig form, må hjertet pumpe mer for å tilfredsstille behovet som de ulike organene har for oksygen og næring når du hviler, forklarer Wisløff.

En lav hvilepuls reflekterer at hjertet pumper mye - og nok blod per slag.

- Store studier har da kommet frem til normalverdier for hvilepuls. Det er mye som tyder på at vi bør etterstrebe en hvilepuls under 70 slag per minutt. Hvilepuls over 85 er et faresignal, ifølge Wisløff.

En «normal» hvilepuls ligger på mellom 40 og 80 hjerteslag i minuttet, hvorav folk flest har rundt 65-70, legger professoren til.

- Har du målt hvilepulsen din ordentlig og den er over 85, er det greit å kontakte fastlegen og be om en helsesjekk, understreker Wisløff.

Les også: Denne algoritmen skal forlenge livet ditt

Brukes av idrettsutøvere

Men hvilepulsen kan også fortelle om mindre alrovlige tilstander i kroppen.

- Mange idrettsutøvere bruker hvilepulsen til å vurdere «tingenes tilstand» i kroppen. De merker ofte at hvilepulsen øker noe i perioder før eller når de blir syke, forklarer Wisløff.

Dette har sammenheng med at infeksjoner og lignende endrer kravet til oksygen og næring i kroppen.

Får du i tillegg feber tappes kroppen for væske, slik at hjertet må pumpe oftere enn om du var hydrert og frisk.

- Å bruke hvilepuls som mål på kondisjon på individnivå anbefaler jeg ikke, fordi det er flere faktorer som idrettsutøvere lett kontrollerer som blir for «komplisert» for de fleste, sier Wisløff.

Dette handler blant annet om næringsinntak og væskebalanse. Professoren anbefaler imidlertid å jevnlig sjekke at pulsen holder seg under 70 slag i minuttet.

- Det trengs ikke avanserte pulsmålere for å måle hvilepulsen, det kan du godt gjøre på «gammelmåten» ved å ta tiden i 30 sekunder og telle pulsslag ved å trykke lett på eksempelvis halspulsåren, råder Wisløff.

Tidligere langdistanseløper Ingrid Kristiansen.
Tidligere langdistanseløper Ingrid Kristiansen. (Foto: Hampus Lundgren)

Puls som verktøy

Tidligere verdensmester på flere langdistanser, Ingrid Kristiansen benyttet måling av puls som et effektivt verktøy da hun var aktiv utøver.

Hun mener de gode resultatene kom nettopp fordi hun tok hensyn til hvilepulsen.

- Hvis hvilepulsen min var høy, var det høy sannsynlighet for at jeg hadde trent for hardt. Da utsatte jeg den planlagte kvalitetsøkten en dag for at kroppen skulle få innhente seg, sier Kristiansen.

Hun mener det er smart ha noen parametre som kan varsle om forholdene i kroppen.

Mosjonister har derimot ikke godt av å henge seg for mye opp i duppeditter som måler hvilepuls og andre ting, mener Kristiansen. Selv målte hun pulsen på «gamlemåten», med to fingre.

De fleste som løper tre ganger i uken eller mindre trenger ikke å bekymre seg for hverken hvilepuls eller overtrening, eksemplifiserer hun.

- Ellers blir det så mye å huske på at folk glemmer det viktigste: å løpe seg en tur, tror hun.

Flere parametre

Det finnes derimot andre måter å sjekke om treningen bør trappes ned eller om du faktisk trenger en fridag, ifølge Kristiansen.

Søvn og matlyst er eksempler på dette, ifølge løpedronningen.

Og bor du sammen med en som plutselig blir sur og vanskelig, kan også dette være et tegn på at vedkommende kan ha trent for mye, mener hun.

Dette var en beskjed hun selv fikk og lyttet til som toppidrettsutøver.

- Min mann sa ofte til meg at jeg måtte ta en hviledag fordi humøret var litt annerledes enn det pleide å være.  Det lyttet jeg til. Det er dine nærmeste som merker at du forandrer deg, du merker det ikke selv, sier Kristiansen.

 

Les også:  - Mange blir støle selv om de har løpt inne på en mølle

Du løper raskere hvis du tenker på dette

Denne viser konkurrentene hva de må strekke seg etter  

 

Se DNtv:

Treningen som gjør deg til en raskere løper:

Fem øvelser for raskere løpsprestasjon
Tidligere landslagsløper i langrenn Siri Helle viser enkle og effektive øvelser som trener opp hurtighet.
01:44
Publisert:
 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.