– Jeg er overrasket over at Helsetilsynet åpner for en ny stor forskjellsbehandling vi hverken har sett eller ønsket tidligere, sier pasientombudet i Oslo- og Akershus, Anne-Lise Kristensen.
Bakgrunnen er en enkeltavgjørelse i Statens helsetilsyn 3. juli, og saken var denne: En kreftpasient prøvde ut en behandling privat, som ikke ble tilbudt offentlig. Behandlingen hadde god effekt. Pasienten fikk først nei til å fortsette behandlingen i det offentlige, men Statens helsetilsyn overprøvde dette, og bestemte at pasienten skulle få videreført behandlingen i den offentlige spesialisthelsetjenesten.
– Dette er en avgjørelse som kommer til å få store konsekvenser, sier Kristensen.
Helsejurist og forsker ved Universitetet i Oslo, Anne-Kjersti Befring, er helt uenig.
En åpen invitasjon
Pasientombudet mener alle syke, som har finansieringsmulighet, nå vil få anledning til å betale seg inn i en ikke-prioritert behandling i det offentlige.
– Noen fremstiller dette som om det bare gjelder kreftpasienter, og bare noen få. Men det er det vanskelig å forstå. Dette vil jo være en åpen invitasjon til alle pasienter som ønsker seg en eller annen type behandling som det offentlige Norge har bestemt at man av ulike årsaker ikke vil tilby, sier Kristensen.
Pasientombudet sier at hun selvfølgelig er glad for den enkelte pasienten som beslutningen gjaldt.
– Men for mange andre som vil forsøke en privat behandling det offentlige ikke tilbyr, vil behandlingen ikke ha noen kurativ eller livsforlengende effekt. Kan man få en behandling i det private, vil mange likevel gripe til det halmstrået, selv om resultatet er svært usikkert.
Hun frykter flere fra nå vil ta sjansen på å sette familieøkonomien over styr.
– At det offentlige kan ta over, er en åpen invitasjon til å satse både sparepenger, hus, bil og hytte, for å forsøke en privat behandling. I en krisesituasjon ønsker man å gjøre alt, og det er nesten enda vanskeligere å ikke gjøre det, etter dette vedtaket, sier hun, og eksemplifiserer:
– Det kan handle om småbarnsfamilier som setter hele familiens økonomi på spill. Når det ikke gir resultater, sitter noen igjen, da, i en svært vanskelig livssituasjon.
Private vet hva de gjør
– Men dersom den private behandlingen faktisk virker – er det forsvarlig at et offentlig sykehus sier nei til å fortsette en behandling som har dokumentert effekt?
– Det er et viktig og vanskelig etisk spørsmål. Men man kan snu spørsmålet: Er det etisk forsvarlig av det private å slutte å gi en behandling som har effekt, hvis pasientene ikke har økonomi til å fortsette den? Dette er private aktører som har åpnet for å gi en behandling det offentlige helsevesenet ikke gir. Så de vet jo hva de gjør.
Kristensen sier hun ikke har svar på dette.
– Men jeg synes spørsmålet må stilles. Det øyeblikket jeg ikke har mer penger igjen, avslutter de, enda de vet jeg blir bedre.
Kristensen er forundret over Helsetilsynets avgjørelse:
– Hele formålet med Pasient og brukerrettighetsloven er å sikre lik tilgang til helsetjenester i Norge. Denne avgjørelsen åpner for at de som har midler vil kunne få en helt annen behandling også innenfor den offentlige helsetjenesten, og det er noe helt nytt. I tillegg undergraver avgjørelsen viktige og nødvendige beslutninger, systemer og diskusjoner om prioriteringsspørsmål i helsetjenesten, sier Kristensen.
Hun har tidligere uttalt seg om dette til Dagens Medisin, som har belyst saken gjennom flere artikler i sommer.
I tråd med loven
Helsejurist og forsker ved Universitetet i Oslo, Anne Kjersti Befring, mener Helsetilsynet har gjort et riktig vedtak i tråd med loven, og at vedtaket ikke endrer noe prinsipielt.
– I denne saken blir det synliggjort at retten til nødvendig helsehjelp faktisk er en individuell rettighet, sa Befring til Dagens Medisin etter at vedtaket var fattet.
Beslutningsforum, som består at lederne for de regionale helseforetakene, beslutter hvilke legemidler og behandlinger som skal gjøres tilgjengelig i de offentlige sykehusene, ut fra graden av nytte den kan ha for grupper av pasienter – sammenholdt med kostnadene.
– Nytten må vurderes individuelt, for å ivareta likhetshensyn når sykdom rammer ulikt, sier Befring til DN.
Hun mener saken viser at det offentlige helsevesenet i større grad må finansiere utprøving av nye metoder for flere – fordi avansert medisin blir stadig mer persontilpasset.
Begring tror ikke konsekvensen av Helsetilsynets vedtak blir store:
– Det er jo ikke slik at man ikke får forsvarlig helsehjelp i Norge. Derfor er det begrenset hvor stor plass det private helsevesenet vil få, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.