Allerede i juni passerte legemiddelmangelen rekorden fra i fjor med 658 registrerte mangler. Denne uken varslet Apotekforeningen at en halv million apotekkunder i år vil oppleve at apoteket er tomt for medisinen de har resept på.

Helseminister Bent Høie (H) sier til DN at norske helsemyndigheter forbereder seg på at brexit kan forverre situasjonen med legemiddelmangel i Norge.

– Jeg er bekymret for at brexit kan forsterke problemene, sier han. 31. oktober er foreløpig siste frist for britenes utmelding av EU. Mye tyder i dag på at det kan bli en hard brexit.

– Det er vanskelig å forutse konsekvensene ved en hard brexit, men det er sannsynlig at det kan føre til en svikt i tilgangen på legemidler, sier Høie.

Mange usikkerhetsmomenter

Helsedirektoratet overleverte fredag en rapport til Helsedepartementet som omhandler sikkerhet og sårbarhet i helsesektoren, deriblant legemiddelberedskap.

Rapporten ble bestilt av Høie etter at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i juni i fjor hadde presentert et dramatisk krisescenario som kunne inntre.

– Departementet har bedt om at vi forbereder oss på en situasjon med «no deal»-brexit, sier helsedirektør Guldvog, med henvisning til en situasjon der britene går ut av EU uten en avtale.

– En no deal – Brexit vil ha mange usikre elementer i seg. Brexit kan øke utfordringene med legemiddelmangel, og vi må derfor øke beredskapen. Vi har jobbet mye med brexit, sier han.

Helsedirektoratet samarbeider ifølge Guldvog med alle relevante aktører om norsk beredskap for en hard brexit.

– Vi forbereder oss også i tett dialog med Storbritannia og EØS, sier han.

Storbritannia spiller i dag en viktig rolle i europeisk legemiddelforsyning, både som produsent, og ved at en stor del av legemiddelforsyningen går gjennom Storbritannia.

Det er ikke kjent i hvilken grad britene vil bygge opp egen beredskap på en måte som kan gå på bekostning av andre land. Om britene blir stående uten en avtale med EU anslås det at transport over landegrenser med grensekontroll kan skape betydelige forsinkelser i legemiddelleveranser.

Høie sier norske myndigheter jobber internasjonalt i samarbeid med EU om å sikre legemiddelforsyningen, og nasjonalt for å bedre beredskapssikkerheten.

Risiko for massedødsfall

Helsedirektoratet kommer med 29 tiltak for å bedre legemiddelberedskapen. Høie sa fredag at ti av disse er gjennomført underveis i arbeidet.

2500 dødsfall, 8000 sykehusinnleggelser og stor uro i befolkningen ville være konsekvensen av tre ukers mangel på insulin og antibiotika, ifølge fjorårets rapport.

Helsedirektør Guldvog sa til DN sist høst at dette var et realistisk scenario, som kunne inntreffe når som helst – om en måned, eller om et år.

På spørsmål om risikoen for massedødsfall og omfattende sykehusinnleggelser er blitt større eller mindre siden i høst, sier Guldvog:

– Beredskapsplanene er blitt bedre, men legemiddelmangelen er blitt større. Alt i alt er det derfor vanskelig å si om risikoen er større eller mindre.

På spørsmål om han er redd for at noe farlig kan skje, sier Høie:

– Vi vil sannsynligvis oppleve en økning av tilfeller med legemiddelmangel fremover. Men vi har en beredskap i Norge som gjør at vi i de aller fleste tilfeller klarer å sørge for at pasienter får tilgang på de legemidlene de har behov for. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.