For første gang beskriver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) krisescenarioer som kan ramme Norge som følge av legemiddelmangel. Scenarioene beskrives i rapporten «Risikoanalyse av legemiddelmangel», som kom i sommer.

Tre ukers mangel på antibiotika og insulin er et slikt krisescenario. Sannsynligheten for at situasjonen inntreffer, beskrives som «moderat» – altså mellom 40 og 60 prosent sannsynlig – i et 50-årsperspektiv. Samtidig er konsekvensene for liv og helse «svært store».

Både direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet og legemiddelansvarlige mener scenarioet er realistisk.

– Det kan like godt skje i morgen som om 50 år, sier Anne Markestad, som er spesialrådgiver for Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten.

– Ja, det er jeg helt enig i, det kan skje både om en måned eller et år, sier Guldvog.

Han beskriver situasjonen fremover som «bekymringsfull», og sier at myndighetene må se på alle mekanismer som er mulig, for å sikre beredskapen.

– Vi anser nå legemiddelforsyningen som et område der det er høy risiko for folks helse, på linje med pandemier, antibiotikaresistens, ikt-sikkerhet og terrorforebygging, sier Guldvog.

Helsedirektoratet samarbeider nå med relevante myndigheter om beredskapssituasjonen og skal presentere en rapport våren 2019.

Har vært «nære på»

Direktøren for DSB, Cecilie Daae, sier de direkte konsekvensene for liv og død er det som skiller den nye risikoanalysen om legemiddelmangel fra andre krisescenarioer direktoratet har analysert.

– Vi ser at insulinmangel og mangel på antibiotika i tre uker vil føre til rundt 2500 dødsfall og 8000 sykehusinnleggelser, så dette vil få veldig alvorlige konsekvenser veldig raskt. Vi ser at det også slår ut på folks adferd, folk hamstrer og vi får sosial uro. Slik sett er dette spesielt, sier hun.

Direktør Cecilie Daae i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sier at det som skiller legemangel fra andre krisescenarioer, er de direkte konsekvensene for liv og død.
Direktør Cecilie Daae i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sier at det som skiller legemangel fra andre krisescenarioer, er de direkte konsekvensene for liv og død. (Foto: Gorm K. Gaare)

2,2 milliarder kroner blir ifølge Daae og DSB de direkte kostnadene ved sykehusbehandlingen av de 8000 syke.

Daae sier risikoanalysen er gjort nå fordi mangel på legemidler er et økende problem.

– Og samtidig har vi hatt lite kunnskap om det i et samfunnsikkerhetsperspektiv.

Har vært «nære på»

Medisinsk direktør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, er i likhet med Markestad og helsedirektøren klar på at det er god grunn til å frykte at scenarioet blir reelt.

– Ja, absolutt. Dette er realistiske scenarioer, det er en type situasjon som kan oppstå, sier Madsen.

Mens tre uker samtidig mangel på insulin og antibiotika beskrives som «moderat sannsynlig», er det ifølge direktoratet «svært sannsynlig» i et 50-årsperspektiv at andre kritiske mangelsituasjoner oppstår.

Ifølge rapporten fra DSB har det vært flere hendelser de siste årene som helsemyndighetene betegner som «svært nære» en alvorlig mangelsituasjon, men som har løst seg «i siste liten».

Ett av disse legemidlene var et antibiotikum. Et annet var et legemiddel som brukes for å redusere risiko for blodpropp og forhindre hjerteinfarkt, hjerneslag og hjerte- og karsykdommer.

– Jeg er ikke overrasket over alvoret i DSB-rapporten, for jeg kjenner jo dette området. Vi har allerede sett alvorlige avbrudd i levering av antibiotika, det opptrer med et par års mellomrom. Vi har foreløpig ikke sett store avbrudd i levering av insulin, men det har vært begrenset tilgang i korte perioder, sier Markestad i Mangelsenteret.

Trump og Kina

DSB oppsummerer «at legemiddelforsyningen i Norge er sårbar fordi vi er helt avhengige av import, virkestoffprodusentene er konsentrert til noen få land i Asia og vi har et begrenset lagerhold».

– Hele bransjen er blitt mer usikker når det gjelder leveringer, sier Madsen.

– Vi har stadig mindre oversikt over og innsikt i tilgangen på virkestoffene til legemidlene, sier helsedirektør Guldvog.

En stor del av råvareproduksjonen til legemiddelindustrien skjer i Kina og India. I DSB- rapporten heter det at «akutt stans i produksjonen kan skje på grunn av ulykker som brann, eksplosjon, akutt forurensning eller sabotasje av anlegg».

Når det oppstår mangelsituasjoner i verden, vil små land som Norge ligge dårlig an, ifølge DSB-rapporten.

«Legemiddelfirmaene styrer den lille beholdningen de har igjen til de største kundene i USA og Europa. Norge, som utgjør et lite marked, prioriteres ikke uansett hvor mye vi er villige til å betale», skriver DSB.

Markestad peker på at president Donald Trumps handelskrig med Kina kan bli en risikofaktor for legemiddelforsyningen til Norge.

– Dersom USA får problemer med leveranser fra Kina, kan de melde seg med styrke på det europeiske markedet. Da vil Norge kunne få problemer med leveransene, sier Markestad.

Utrygg verden

Markestad sier inntekt og omdømme er de to viktigste hensynene industrien vil ta, og da er omdømmet i store markeder viktigere enn i små.

– De fleste land går veldig langt for å skaffe legemidler til egne innbyggere, sier Madsen i Legemiddelverket.

Forsyningssvikt er en grunn til at kritisk mangel kan oppstå – et fiendtlig cyberangrep en annen.

– Den største utfordringen er sannsynligvis et cyberangrep fra fiendtlige makter – eller Russland, for å si det rett ut. Dette er en ny utfordring. Legemiddelbransjen er ekstremt avhengig av ikt og logistikk, og slike angrep kan være fristende. Hensikten vil være å skape usikkerhet og mistro i befolkningen overfor myndighetene. En svikt i legemiddelforsyningen vil være noe befolkningen mener ikke skulle kunne skje, sier Madsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

– Har du plukket plast langs kysten i sommer?
Hør hva Erna Solberg og andre på Havet-konferansen svarer på spørsmål om de har plukket plast på strendene.
01:18
Publisert: