Gjennom koronapandemien har markedet for private helseaktører skutt i været. Nylig fortalte D2 om fremveksten av de nye private tjenestene:
De nye aktørene tilbyr både allmennlegetjenester og mer spesialiserte tjenester, og flere har etablert seg som heldigitale tilbud.
Et eksempel på de private helsetjenestenes fremvekst, er gründerselskapet Hjemmelegene som i 2021 økte omsetningen fra 20 millioner i 2020 til 41 millioner kroner i 2021 – samtidig som de fikk investor Christen Sveaas inn på eiersiden.
Veksten til Dr. Dropin har også skutt fart. Ifølge E24 vil selskapet passere 200 millioner i 2021, det tilsvarer nærmere en firedobling av inntektene sammenlignet med 2020, da selskapet omsatte for 59 millioner kroner.
Selv om investorer og forbrukere tilsynelatende kaster seg etter de nye helseaktørene, har de lite støtte å hente fra dagens regjering.
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol er tydelig på hva hun synes om fremveksten av de private aktørene.
– Vi stoler ikke på at markedet sikrer gode og likeverdige helsetjenester over hele landet. Her vil jeg sitere Jens Stoltenberg, som ofte sa at «markedet er en god tjener, men en dårlig herre», sier Kjerkol.
– Bekymrer meg
Kjerkol ser på utviklingen med bekymring, og poengterer at hele helsekapittelet i Hurdalsplattformen har en klar retning, hvor det er det offentlige helsevesenet som blir prioritert.
– Det private helsemarkedet bekymrer meg. Det er også et klart varsko. Jeg tror at alle partier ønsker en sterk offentlig helsetjeneste, men hvis man lener seg på et kommersielt marked vil etableringene komme i sentrale strøk og vi vil da ikke ivareta det som har vært samfunnskontrakten i Norge, nemlig at vi skal ha gode og likeverdige tjenester.
Det er ingen tvil om at covid-19 drev opp etterspørselen etter legetjenester. Etter hvert bidro også store offentlige anbud for koronatesting til å øke veksttakten for de private helsetjenestene.
– Under pandemien har det vært bra at vi har kunnet ta alle tilgjengelige krefter i bruk, men vi vil sørge for en fastlegeordning og en stabil allmennlegetjeneste i hele landet. De mange helprivate tjenestene og en sånn voldsom vekst i det segmentet har vi ikke opplevd før, sier Kjerkol.
– På den andre siden, hva med gründere som har ofret tid og penger og bygget opp disse tjenestene som har stått på under pandemien og tatt inn pasienter?
– Det er mye du kan være gründer i og tjene gode penger på, men å satse på helprivate helsetjenester under en rødgrønn regjering, kan du ikke forvente å få hjelp til.
– Det virker som etterspørselen etter disse tjenestene er der, kan det være et slags symptom på at det offentlige ikke dekker tilbudet tilstrekkelig?
– Jeg vil være forsiktig med å gi en bastant analyse eller konklusjon på det. Det er en økt helsebekymring blant befolkningen og det har vært et økt behov for lettbente tjenester, som testing. Akkurat hva oppblomstringen skyldes, må vi lære mer om. Men vårt klare mål er å styrke vår felles helsetjeneste, den offentlige som er til stede i bygd og by, sier Kjerkol.
Bidrar til mangfold
Høyres helsepolitiske talsperson, Tone Wilhelmsen Trøen, mener gode helsetjenester først og fremst handler om kvalitet, ikke leverandør.
– Ved å ha en så fiendtlig innstilling til å ta alle gode krefter i bruk, er jeg redd for at Arbeiderpartiet bidrar til et mer todelt helsetjeneste, der de som har råd eller kan skrape sammen nok penger kjøper seg det tilbudet de vil ha, fremfor at det offentlige tar regningen slik som gjennom Høyres fritt behandlingsvalg som den nye regjeringen har sagt at de skal avvikle i 2023, sier Trøen.
Hun er langt mindre skeptisk til helsegründere, og poengterer at loven stiller samme krav til private helsetjenester.
– Helsegründere bidrar til mangfold og innovasjon, og har også vært en del av Norges beredskap når krisen rammet. For Høyre betyr det noe at vi tar alle gode krefter i bruk og bidrar til at alle, ikke bare de som kan betale selv, kan velge offentlig godkjente leverandører på statens regning, sier Trøen.
Fastleger i krise
I flere år har norske fastleger fortalt om en uoverkommelig arbeidsmengde, lange pasientlister, dårlig bemanning og knappe ressurser. Fastlegekrisen har blant annet ført til mangel på leger i kommunene og lange køer for pasienter.
Nils Kristian Klev (49), leder for Allmennlegeforeningen, har poengtert hvordan fastlegekrisen har gitt de private aktørene rom til å vokse frem.
– Vi er i ferd med å miste gullet, nemlig fastlegeordningen. Arbeidsbelastningen for hver enkelt lege er altfor stor og flere fastleger er i ferd med å gi seg. Dette skjer etter flere år med underfinansiering, og oppi dette oppstår det et vakuum hvor det vokser frem alternative helsetilbud, sa Klev.
Kjerkol sier seg enig i Klevs betraktninger.
– Jeg deler bekymringen til Allmennlegeforeningen om at fastlegekrisen og fremveksten av helprivate legetjenester viser noen mørke skyer på himmelen.
Kjerkol tror de nye, private aktørene forverrer en allerede knekt fastlegeordning og at de utfordrer det offentlige helsevesenet.
– Det tar minst ti år å utdanne en spesialist, og det investerer fellesskapet i. Hvis en stor andel forsvinner til lettbente, helprivate tjenester, så er ikke det bra. Konsekvensen av helprivate tjenester er oppstykking og merarbeid for fastlegen, sier hun og legger til:
– Min oppgave som øverste ansvarlig for helsetjenesten, er å gjøre den offentlige helsetjenesten god og attraktiv som arbeidssted. Jeg mener fagfolkene er gullet vårt, og jeg mener de bør jobbe i den offentlige helsetjenesten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.