– Det er ingen grunn til at udokumenterte behandlinger skal få merverdiavgiftsfritak. Det bidrar til å gi inntrykk av at dette er behandling som er godkjent og dokumentert, sier Høyres helsepolitiske talsperson Sveinung Stensland til NTB.

Forslaget sendes på høring mandag, og en lovendring vil fremmes i forbindelse med neste års statsbudsjett. En endring vil eventuelt tre i kraft fra 1. januar 2021.

regjeringen vil fjerne koblingen mellom registrering i det frivillige registeret for utøvere av alternativ behandling og avgiftsunntak.

– Fra nå av vil bare avgiftsfritak gjelde helsetjenester utført av autorisert helsepersonell. Alternative utøvere er ikke det, og det de driver med er ikke dokumentert, sier Stensland.

Høyre-politikeren varsler at dette er begynnelsen på en større opprydding i alternativ-bransjen.

– Det kommer mer før jeg gir meg. Denne bransjen har litt for lenge fått operere under samme betingelser som ordinære helsetjenester, sier han.

Det foreslås imidlertid ikke avgiftsplikt når alternativ behandling inngår som en integrert og sammenhengende del av helsehjelp som ytes av autorisert helsepersonell uten særskilt vederlag, og hvor helsehjelpen finansieres helt eller delvis av det offentlige.

Naprapater og osteopater

Fremskrittspartiet krever imidlertid en avklaring av hva som defineres som alternativ behandling.

– Hvis regjeringen ønsker støtte fra Frp på dette forslaget, kan ikke naprapater og osteopater defineres som alternativ behandling. Hvert år utføres 1,1 millioner behandlinger av naprapater og osteopater i Norge. Dette er ikke alternativ medisin, men ordinær behandling av muskel- og skjelettlidelser på linje med den behandlingen man kan få hos fysioterapeuter og kiropraktorer, sier Åshild Bruun-Gundersen, helsepolitisk talsperson i Frp.

Hun påpeker at flere andre nordiske land har gitt autorisasjon til disse yrkesgruppene.

Arbeiderpartiet påpeker at de fremmet dette forslaget for to år siden og er glad for at det nå kommer fra regjeringen. Men også Ap mener at det er mulig enkelte behandlingstilbud som nå defineres som alternative, bør fortsette å ha momsfritak. Partiet ønsker en gjennomgang av hva som skal regnes som helsehjelp.

Helsepersonell

– Nå gjenstår det bare å gjøre en skikkelig innstramming overfor kvakksalveri, der folk lures til å betale dyrt for behandling som ikke hjelper, men som kan virke skadelig, sier helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol.

Regjeringen foreslår imidlertid ikke avgiftsplikt når alternativ behandling inngår som en integrert og sammenhengende del av helsehjelp som ytes av autorisert helsepersonell uten særskilt vederlag, og hvor helsehjelpen finansieres helt eller delvis av det offentlige.

– Vi synes det er merkelig at de ikke har inkludert alternativ behandling utført av helsepersonell. Det vil gi urimelig forskjellsbehandling om en sykepleier får tilby healing momsfritt, sier Kjerkol.

Kosmetisk behandling

Samtidig foreslås det også å innføre 25 prosent moms på kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling som ikke er medisinsk begrunnet, skriver Dagbladet.

– Staten skal ikke være med og favorisere kosmetiske behandlinger for friske mengder. Kosmetiske inngrep og behandlinger bidrar blant annet til økt kroppspress, særlig blant unge, sier stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth (H) til avisen.

Dette har tidligere Frp foreslått og fått støtte av Ap, så her ligger det an til flertall på Stortinget.

Forslaget sendes på høring mandag, og en lovendring vil fremmes i forbindelse med neste års statsbudsjett. En endring vil eventuelt tre i kraft fra 1. januar 2021.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.