– Vi er ekstremt dårlige på å være hjemmemarked for våre egne selskaper, sier Kathrine Myhre, daglig leder i Oslo Medtech.
Myhre holdt tirsdag foredrag på Dagens Næringslivs helseteknologikonferanse, der tilgang til kunder fra norske sykehus og kommuner var et tilbakevendende tema.
– Norge har vist gang etter gang at vi kan være et testmarked for teknologiinnovasjon, men det er viktig også at det offentlige er en god innkjøper, sier investor Trond Riiber Knudsen i TRK Group.
Han mener vi «totalt» mangler en strategi for it innen helse, og at vi må åpne døren for innovative selskaper. Dette bekreftes av en undersøkelse fra Menon der syv av ti oppstartsselskaper innen sektoren mener sykehusene og kommunene er lite innovative.
Må ut av Norge
Det er så vanskelig å komme inn hos norsk helsevesen at flere norske bedrifter har fått gjennomslag i utlandet, men ikke kommer til i hjemmemarkedet, forteller Kathrine Myhre, leder for Oslo Medtech.
– Dette må vi gjøre noe med og dette er en sak for politikerne. Vi må ta i bruk nye løsninger. Det vil komme både pasientene og næringen til gode, sier hun.
Hun viser til at Otivio, som har laget en slag støvel som forbedrer blodstrømmen og dermed kan redde mange pasienter fra å få amputert ben. De har kunder ute, men ikke hjemme.
Det har også Conceptomed, som har laget en sprøyte som kan redusere sykehusinfeksjoner ved å fjerne behovet for å ta på sprøyten med begge hender.
- Sykehusinfeksjoner medvirker til 4000 dødsfall hvert år. Omtrent ti prosent av dette er blodbaneinfeksjoner. Sprøyten er CE-godkjent og de har distribusjonsavtaler i 16 land, men Norge kjøper ikke løsningen i større skala. Det tar urimelig lang tid å innføre også svært enkel, samfunnsøkonomisk lønnsomt og livreddende teknologi, sier hun.
Hun mener det å få den første kunden i Norge er helt avgjørende for norsk eksportsuksess.
– Det første du blir spurt om når du skal ut er hvilke norske sykehus som bruker produktene, sier hun.
Ikke definert som industri
Myhre påpeker at helse er en ung industri i Norge. Mange tenker ikke på det som industri, heller ikke av Statistisk sentralbyrå der det ikke er registrert som en egen bransje med egen kode ennå. Men hun mener mulighetene er enorme.
– Det globale marked er ubegrenset. Alle i hele verden er opptatt av god helse og det er uavhengig av konjunkturer, sier hun.
Har kompetanse
Myhre peker på at Norge bruker rundt ni milliarder kroner årlig på forskning innen helse, men mener vi ikke er gode nok på kommersialisering. For å rette på dette ønsker hun seg støte til et nytt fond for investering i helseteknologi, samt et bedre hjemmemarked. Hun ønsker seg også et eksportprogram, samt offentlige kunder som er villige til å prøve ut teknologien.
Knudsen er opptatt av det samme, og understreker at det ikke er privatisering av helseaktørene han er opptatt av, men at de åpner for nyskapende norske leverandører.
– Ikke la it-avdelingen drive med innovasjon. Få entreprenører som kan komme inn på toppen. Det ville gitt store muligheter, sier han.
Solberg: Flere klarer seg selv
Statsminister Erna Solberg deltok på konferansen via et videointervju. Hun tror helseteknologi blant annet det hjelpe flere å klare seg bedre selv, og gjøre livet enklere for kronikere. Det vil gi store fordeler for pasientene, og kanskje for norsk industri, avhengig av hvor flinke vi er, mener hun, og hun er klar over at markedet kan være utfordrende.
– Det krever åpne innkjøpsmetoder fra det offentlige så man får prøve seg. Vi forsker mye, det er mange prosjekter som prøves ut, men vi må ha en bevisst politikk for at det skal bety næringsliv og jobber, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
