Denne uken kom nyheten om at det norske bioteknologiselskapet Bergenbio skal delta i testing i England for lovende koronamedisiner, i regi av britiske myndigheter.

– Nå er det et rotterace, og i Norge har vi utrolig mange spennende selskaper, sier Jónas Einarsson, administrerende direktør for Radforsk – Radiumhospitalets Forskningsstiftelse.

Jónas Einarsson, sjef i Radforsk.
Jónas Einarsson, sjef i Radforsk.

Radforsk driver med såkalt evergreen-finansiering av lovende bioteknologiselskaper, og fondet forvalter verdier for rundt 900 millioner kroner og har i dag eierandeler i vel et dusin selskaper som driver hovedsakelig med kreftforskning.

Tre norske lovende

Einarsson forklarer at teknologien som brukes ved kreftbehandling er meget relevant også for immunbehandling, fordi portene viruset bruker for å feste seg på cellene er de samme som noen av kreftmedisinene virker mot. Han sier at forskning på kreftmedisiner derfor kan vise seg å være svært nyttig for å bekjempe og behandle korona og andre pandemier som vil komme.

– Immunterapi er ikke direkte rettet mot å drepe kreftceller. Dermed kan de samme medisinene som brukes mot kreft også brukes mot virologiske og bakteriologiske sykdommer, sier Einarsson.

Radforsk støtter tre norske selskaper Einarsson beskriver som svært lovende – PCI Biotech, Vaccibody og Ultimovacs. De utvikler henholdsvis medisiner, vaksineteknologi og utvikling av vaksiner, i utgangspunktet mot kreft.

– Vi startet satsinger på infeksjonsvaksiner fra 1. april med ansettelsen av Gunnstein Norheim etter noen år med gode resultater med våre kreftvaksiner, sier grunnlegger av Vaccibody, Agnete Brunsvik Fredriksen.

Gunnstein Norheim leder Vaccibodys infeksjonsvaksine-prosjekt. Han var en sentral del av Folkehelseinstituttets team i utviklingen av ebolavaksine.

I tillegg trekker Einarsson frem selskapet NEC Oncoimmunity i Oslo, som i fjor ble kjøpt opp av det japanske storkonsernet NEC. Dette er et såkalt bioinformatikkselskap, som blant annet driver med kunstig intelligens.

– Dette ser utrolig spennende ut, sier Einarsson entusiastisk.

– Koronaen kom kanskje for tidlig for disse selskapene, og de rekker nok ikke denne runden. Men de kan spille viktige roller i fremtidige pandemier, mener han.

Medisiner vs. vaksine

Det er viktig å skille mellom medisiner som kan behandle mennesker som er smittet med koronaviruset, og en vaksine som kan stoppe pandemien.

Einarsson tror det gradvis vil komme medisiner, for eksempel fra Bergenbio eller andre norske selskaper, eller den mye omtalte medisinen Remdesivir fra det amerikanske selskapet Gilead, som har beveget markeder verden over i det siste.

– Remdesivir er ikke en gamechanger, men medisinen kan virke litt på noen, sier Einarsson.

Han spår at dette blir utviklingen på kort sikt, stadig flere medisiner utvikles som kan behandle ulike lidelser og stadier av koronasmitten. Han sammenligner det med medisiner mot hiv/aids.

– Medisiner mot hiv/aids er egentlig en cocktail av ulike medisiner. I dag er denne cocktailen så bra at alle smittede som har tilgang til den kan leve tilnærmet normale liv, sier Einarsson.

En vaksine mot et virus tar normalt over ti år å utvikle, pluss fire-fem år med preklinisk arbeid. Mot koronaviruset har man gjort unna det prekliniske på rekordfart, bare på noen uker, og Einarssons mest optimistiske anslag er at en vaksine kan være tilgjengelig om et års tid.

– Men dette er helt opp til om myndighetene er tøffe nok og tar noen sjanser, sier Einarsson, og påpeker at det her er etiske og moralske hensyn å ta.

Blant annet må friske i testgrupper påføres koronaviruset med vilje, med sjanse for alvorlig lidelse og i verste fall død, selv om testingen gjøres ved de beste sykehusene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.