På kveldens pressekonferanse kunngjorde regjeringen flere endringer i smittevernregimet.

Et av tiltakene det var knyttet stor spenning til var det omstridte skjenkeforbudet som ble innført i midten av desember. På pressekonferansen ble det klart ta regjeringen opphever dette forbudet. Fra fredag blir det tillatt med servering av alkohol frem til klokken 23. Alkoholserveringen skal skje ved bordene.

I tillegg går videregående skole fra rødt til gult nivå og det gjøres endringer i karantenereglene. Likevel understreker Jonas Gahr Støre at det fortsatt er en pandemi på gang.

–Selv om vi åpner noe opp, må vi fremdeles ta hensyn til at vi lever i en pandemi med et smittsomt virus, sa Støre på pressekonferansen.

Trosser karantene-anbefalinger

Lettelsen med skjenkestoppen var helt i tråd med helsemyndighetenes råd. Det gjelder imidlertid ikke for de nye karantenereglene.

På onsdag, dagen før pressekonferansen, slapp FHI sin risikovurdering. Her etterspurte FHI revurdering av flere karanteneregler.

I rapporten etterlyses det vurderinger av disse tiltakene:

  • Rådet om å være hjemme ved selv milde symptomer som kan indikere covid-19, fører til et stort sykefravær og dermed belastning på virksomheter og tjenester, herunder helsetjenestene og skolene.
  • Pålegget om karantene av nærkontakter fører til et stort fravær og dermed belastning på virksomheter og tjenester, herunder helsetjenestene og skolene.»

Et par timer før kveldens pressekonferansen ble det videre kjent at Helsedirektoratet og FHI råder regjeringen til å endre karantenereglene både for husstandsmedlemmer, tilsvarende nære og øvrige nærkontakter.

Helsemyndighetenes forslag var å erstatte karantene med hyppig testing.

– Dagens TISK-strategi bør endres slik at den kan være bærekraftig gjennom en periode med økende smitte, het det i helsedirektoratets rapport.

FHIs anbefalte testregime innebærer daglig testing frem til fem dager etter siste kontakt med person i isolasjon, god symptomovervåkning og bruk av munnbind i minst ti dager.

Det har imidlertid ikke regjeringen fulgt opp.

Beholder ti dagers karantene

Til tross for anbefalingen velger regjeringen å holde på ti dagers smittekarantene for husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære, og åpner dermed ikke for at et hyppig testing kan erstatte karantene.

Regjeringen fastholder imidlertid unntak fra karanteneplikten for personer som har fått oppfriskningsdose minst én uke før nærkontakten. Da kan man teste seg daglig med selvtest, antigen hurtigtest gjennomført av helsepersonell eller annenhver dag.

Fagdirektør i FHI, Frode Forland, forteller at rådet nå er at ved milde symptomer og en negativ test kan man gå på jobb, for å unngå et for høyt fravær.

– Karantene er et inngripende tiltak og vi må hele tiden vurdere en forholdsmessig innretning på ordningen og holde oss oppdatert på ny kunnskap om effekt og mulighet for å justere tiltakene.

Fagdirektør Frode Forland fra Folkehelseinstituttet.
Fagdirektør Frode Forland fra Folkehelseinstituttet. (Foto: Annika Byrde)

Forland påpeker at det ikke finnes mye forskning på effekten av karantenetiltakene, men:

– Vi får melding om at mange kommuner sliter med bemanning og stort fravær når det blir mange smittet. Fraværet kan skyldes sykdom, isolasjon, karantene, at man må være hjemme med syke barn eller at barn ikke får gå på skolen pga. smitte. Det er viktig at helsetjenesten ikke overbelastes fremover, men også at andre viktige samfunnsfunksjoner kan fungere, sier Forland.

Regjeringen følger imidlertid helsemyndighetenes råd når det gjelder øvrige nærkontakter. Tilhører man denne gruppen har man ikke lengre karanteneplikt, men anbefales å teste seg og være oppmerksom på symptomer.

– Vi har forståelse for at det krever mer tid å finne ut av den beste innretningen, og at kommunene trenger tid for å omstille seg til et annet regime, sier avdelingsdirektør i FHI Line Vold om regjeringens beslutning og understreker at regjeringen har formidlet at de skal se på hvordan man innretter testregimet også for hustandsmedlemmer.

Immunolog og professor ved universitetet i Oslo Anne Spurkland sier til DN at hun tror regjeringens beslutning kan være godt begrunnet.

– Det er ikke så enkelt å isolere seg i eget hjem. Når man bor sammen, er det også umulig å definere akkurat når man ble smittet. Selv om inkubasjonstiden er noe kortet ned for omikronvarianten, er det fortsatt en mulighet for at man kan være smitteførende den sjette eller den syvende dagen med eksponering for viruset, sier hun.

Heftig skjenkedebatt

I midten av desember strammet regjeringen kraftig inn på koronatiltakene for å dempe spredningen av den nye og mer smittsomme virusvarianten Omikron. I kjølvannet av denne avgjørelsen har det oppstått en heftig debatt om hvorvidt tiltakene er forholdsmessige.

Særlig skjenkestoppen, som rammet restaurant- og utelivsbransjen hardt, har vært gjenstand for diskusjon. NHO Reiseliv gikk så langt som å varsle søksmål mot staten. Derfor var det knyttet stor spenning til hvorvidt regjeringen ville lempe på dette tiltaket.

Onsdag kom imidlertid Folkehelseinstituttet med en ny risikovurdering av smittesituasjonen. Der kom det frem at FHI venter en kraftig smittebølge gjennom vinteren med inntil 50.000 nye smittede per dag fra januar til mars.

Likevel var altså helsemyndighetenes anbefaling at flere tiltak, inkludert skjenkeforbudet, burde lettes på.

– En delvis åpning av skjenkeforbudet vil være et kompromiss som gjør det mulig for utesteder å holde åpne, men som likevel reduserer risikoen for at for mange folk møtes og at folk inntar en større mengde drikke slik at smitteverntiltakene i mindre grad overholdes, skrev Helsedirektoratet i anbefalingen til regjeringen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.