Forskning og testing av mulige koronavaksiner og koronamedisiner pågår over en lav sko over hele verden, og i rekordfart. Den eller de som klarer å løse gåten kan ikke bare smykke seg med å redde hundretusener av liv, men de kan score den store økonomiske jackpoten.
For knapt to uker siden steg børsene verden over på nokså løse meldinger om at det amerikanske bioteknologiselskapet Gilead Sciences var nær et gjennombrudd med en medisin, remdesivir.
For så å falle igjen uken etter da vaksinetestene viste seg å ikke være fullt så lovende likevel.
Jim Tierney, investeringsdirektør hos AllianceBernstein, påpekte til Financial Times at koronaviruset er det som driver markedene om dagen, og at alle leter etter gode nyheter i form av medisiner og en vaksine.
– Hvis man finner en vaksine og en behandling er det en svær sak, nok til å bevege markedene. Verden leter etter en løsning, sa Tierney til FT.
Aksjekursen i norske Bergenbio bykset mandag opp over 150 prosent da det ble kjent at en lovende medisin selskapet har utviklet er valgt ut av britiske myndigheter for å undersøke om den har effekt på koronapasienter. Bergen-milliardær Trond Mohn er gjennom sitt private investeringsselskap Meteva største eier i Bergenbio, og på bare noen minutter økte hans aksjeverdi i selskapet med over 500 millioner kroner, før det roet seg litt ned igjen.
India klar med samlebånd
Over hundre selskaper verden over forsker nå på koronavaksine. Noe av den mest lovende forskningen og testingen foregår nå i USA og Europa, og ofte samarbeider flere selskaper. I Kina jobbes det også med vaksiner, men det er her mindre kjent hvor langt man har kommet.
De amerikanske farmasigigantene Pfizer, Moderna og Merck & Co. forsker alle for fullt, men den helt nødvendige testingen er helt i startgropen.
Pfizer har ifølge The Wall Street Journal et lovende samarbeid med det tyske legemiddelskapet Biontech SE, som alt har startet testing i Tyskland og som nå venter på godkjennelse for å gjøre det samme i USA. Pfizer opplyser at selskapet bruker rundt 500 millioner dollar på utvikling av en mulig koronavaksine, pluss 150 millioner dollar på å rigge klart til produksjon av vaksiner.
Ved Universitetet i Oxford i Storbritannia pågår det også lovende forskning på en vaksine kalt «ChAdOx1 nCoV-19». Selv om man heller ikke her har kommet i mål, gjøres det alt nå klart til masseproduksjon.
The New York Times skriver at indiske Serum, eller Serum Institute of India, er klar til å starte produksjon av 60 millioner vaksinedoser alt i år. Privateide Serum, med hovedkvarter i millionbyen Pune vest i India, er verdens største produsent av vaksiner, målt i volum.
Søkkrike Adar Poonawalla, som leder familieselskapet faren grunnla, sier til avisen at som et privateid selskap kan han ta litt ekstra risiko. Han sier Serum har alt startet produksjon av den eksperimentelle vaksinen som er utviklet i Oxford, selv om den ikke er ferdig testet.
Vel vitende om at India nå er verdens største legemiddelprodusent, sier Poonawalla at Indias statsminister Narendra Modi fortløpende holdes orientert om utviklingen. Poonawalla sier han er sikker på at den indiske staten vil gå inn med midler, både til utvikling av koronamedisiner og store innkjøp av vaksiner for å tilby gratis til landets fattige.
Vanligvis tar det godt over ti år å utvikle en ny vaksine, og suksessraten for at den når markedet er bare på seks prosent, ifølge WSJ.
– Jeg kjenner ikke til at noen vaksiner er blitt utviklet på bare ett til halvannet år etter at patogenet er identifisert. Vanligvis tar det år, sier Walter Orenstein ved Emory Vaccine Center i Atlanta til WSJ.
Amerikanske delstater har brukt millioner av dollar på å hamstre malariamedisinen som president Trump stadig anbefalte for noen uker siden. Nå er granskning på trappene i Oklahoma og Utah, for å vurdere om beslutningsgrunnlaget var til stede for å gå til slike innkjøp.
Det ulmer i krokene
Mens det frenetisk forskes og investeres etter en vaksine, har vaksineskeptikere og konspirasjonsteoretikere gode dager.
Den løst organiserte antivaksinebevegelsen, som er meget aktiv på nettet, har i årevis lansert teorier om at vaksiner kan føre til sykdommer og autisme hos barn. Disse påstandene har funnet klangbunn langt inn i maktens korridorer, blant annet hos Donald Trump som før han ble president stadig kom tilbake til autismeteorien.
Roger Stone, Trumps tidligere rådgiver, har hevdet at vaksiner er noe globalister og Bill Gates står bak for å overvåke og kontrollere befolkningen.
På demokratisk side er Robert F. Kennedy jr., nevøen til tidligere president John F. Kennedy, talsmann for autismeteorien.
Microsoft-gründer Bill Gates, investorguru George Soros, «deep state», og farmasilobbyen er gjengangere blant de mest konspiratoriske. Teorier som at Gates og Microsoft vil plassere mikrochips i kroppen på folk gjennom vaksiner går nå ifølge Associated Press sin seiersgang på nettet. Eller at koronasmitten er spredt bevisst, muligens av en fremmed makt, for å utrydde deler av befolkningen.
I Sør-Afrika har president Cyril Rampahosa måttet svare for en annen konspirasjon, at Bill Gates skulle bruke sørafrikanere som prøvekaniner for en eksperimentell og potensielt farlig vaksine, og chippe dem. I realiteten skal Gates' stiftelse ifølge AP finansiere tester i Philadelphia og Kansas City, og opprette en database over dem som er immune mot viruset. Det har aldri vært aktuelt å putte datachips i folk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.