Salget av antibiotika som kun brukes til kjæledyr har økt med 27 prosent fra 1993, viser en rapport som Veterinærinstituttet har utarbeidet.

Myndighetene er bekymret, ikke minst fordi privat import av såkalte gatehunder øker i omfang.

– Utgangspunktet er ofte at man synes synd på dyrene. Det er langt på vei en misforstått godhet, sier direktør Harald Gjein i Mattilsynet til NTB.

Verdiløse papirer

I samarbeid med Tolletaten har Mattilsynet avdekket at selv hos importhunder med papirene i orden, følger det ofte med både bakterier og sykdommer.

– Vi vet også at noen av disse bakteriene kan være resistente for antibiotika, og at det potensielt kan smitte både til andre hunder og over til oss mennesker. Så selv om man viser omsorg for det enkelte dyr, så kan det altså føre til at mange andre dyr – og mennesker – får det dårligere, understreker Gjein.

Nedgang for husdyr

Mattilsynets direktør er ellers fornøyd med at bruken av antibiotika i husdyrproduksjonen har gått ned med 2 prosent fra 2013 til 2015.

Det kommer fram i den årlige rapporten fra det norske overvåkingsprogrammet for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og mat (NORM-VET), som Veterinærinstituttet har utarbeidet på oppdrag av Mattilsynet.

Fra 2010 har forbruket gått ned med 7 prosent, fra det som beskrives som et allerede lavt nivå. Dessuten viser prøver fra storfe og svin at forekomsten av resistente bakterier er lavest blant 27 andre land i EU og EØS.

90 prosent til folk

– Norge er i en unikt god situasjon når det gjelder antibiotikaresistens og forbruk av antibiotika til dyr sammenlignet med andre land. Den aktive norske strategien er så langt vellykket, sier administrerende direktør Merete Hofshagen i Veterinærinstituttet.

Totalt ble det solgt 5.850 kilo antibiotika til behandling av dyr i fjor. Det er 37 prosent mindre enn i 1993. 90 prosent av all antibiotika som brukes i Norge går til behandling av mennesker. Behandling av oppdrettsfisk utgjør 0,5 prosent av totalen.

Smalere typer

Veterinærtilsynet er fornøyd med at bruken av bredspektret antibiotika går ned, noe som er viktig i arbeidet mot resistente bakterier.

Andelen av smalsporede og mer treffsikre preparater har vokst fra 19 prosent i 1993 til 59 prosent i 2015, fremgår det av rapporten.

Det er likevel ingen grunn til å hvile, understreker Hofshagen:

– Resistensproblemene kan naturligvis vokse om forbruket av antibiotika går opp eller resistente bakterier kommer inn fra andre land. Bare en konstant aktiv tilnærming kan opprettholde Norges gunstige situasjon, sier hun.

Svinaktig bra

Rapporten viser ellers at Norge for tiden ser ut til å ha klart å bekjempe den multiresistente LA-MRSA-bakterien i svinebesetninger. Det tilskrives et omfattende testprogram, kombinert med at Norge, som eneste land i verden, sanerer besetninger dersom det påvises smitte.

Av 800 besetninger som ble undersøkt i fjor, ble det avdekket MRSA i fire besetninger. Så langt i år er det ikke gjort noen funn etter at 600 besetninger er undersøkt.

Følg markedene med DN Investor

Hør DNs podcast «Finansredaksjonen» om septemberskrekken: Sjefstrateg Peter Hermanrud i Swedbank forklarer hvorfor aksjemarkedet gjør det så dårlig i september.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Anbefalt av DNtv:

Er den fremdeles verdens beste bil?
Vi har kjørt andre generasjon Porsche Panamera.
01:29
Publisert:

Høstens navn
Møt Norges nye kulturtalenter.
04:06
Publisert: