Medietilsynet presenterer tirsdag undersøkelsen «Barn og medier 2020», der rundt 3.400 9- til 18-åringer fra 51 skoler fra alle landets fylker har deltatt. Deltakerne deler opplevelser fra nett og mobil, dataspill og sosiale medier. Svarene viser at barn helt ned i 9-årsalderen utsettes for store mengder reklame.

Minst halvparten av 13- til 18-åringer har fått nettreklame for produkter som skal sørge for vekttap eller gi større muskler, mens hver fjerde i den yngre gruppen har opplevde det samme.

– Vi frykter at et slikt reklametrykk mot så små barn bidrar til økt kroppspress. De store plattformene må ta grep for å redusere denne typen markedsføring mot de unge, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet til NTB.

Vil stramme reglene

I undersøkelsen har respondentene blitt testet for å se om de skjønner hva som er reklame og hva som ikke er det, ved at de har bedømt en rekke bilder.

For samtlige bilder i testen øker andelen som har krysset av riktig, med alder. Det gjelder både for forståelsen av hva som er reklame, og hva som ikke er det.

I tillegg til kroppspress har nesten halvparten av 9- til 12-åringene opplevd reklame for pengespill eller gambling, mens sju av ti 13- til 18-åringer har fått det samme.

12 og 18 prosent i de to aldersgruppene har opplevd å få reklame på nett for alkohol.

Nå etterlyser Medietilsynet og Forbrukertilsynet et regelverk som gir forbrukerne bedre beskyttelse.

– Dagens regelverk på dette området er uoversiktlig og unødvendig komplisert, noe som kan svekke forbrukervernet, sier fungerende direktør Bente Øverli i Forbrukertilsynet.

Jobber med saken

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sier regjeringen er i gang med et lovforslag om å endre markedsføringsloven for å motvirke kroppspress.

– Der foreslår vi blant annet en plikt for annonsører til å merke reklame der kroppen til personen i reklamen er endret ved retusjering. Å merke retusjert reklame kan bidra til at barn og unge slutter å sammenligne seg med konstruerte skjønnhetsidealer, og dermed blir tryggere og mer fornøyd med seg selv, sier Ropstad.

Medietilsynet og Forbrukertilsynet støtter forslaget. Forbrukertilsynet ønsker også at regelverket for markedsføring av skjønnhetsbehandlinger og -produkter får en overhaling.

Foreldre, barn og ungdom som blir utsatt for reklame som kan bidra til kroppspress, oppfordres til å kontakte Forbrukertilsynet eller Fagutvalget for influensermarkedsføring (FIM).

Syns det blir mye

De eldre deltakerne er spurt om hva de syns om reklame i sosiale medier. Hele sju av ti blant 13- til 18-åringene som er på sosiale medier, synes de får for mye reklame.

Av alle de spurte 9- til 18-åringene som har fått reklame for produkter som skal gi større muskler eller virke slankende, svarer rundt seks av ti at de ikke brydde seg noe om det. 25 og 30 prosent svarte at de ikke likte å få denne reklamen på skjermen, mens bare 1 av 20 likte det.

Selv om det ikke er forbudt å markedsføre mot barn og unge, må næringsdrivende følge markedsføringslovens regler, som tolkes strengere dersom reklamen retter seg mot barn, eller kan sees eller høres av barn. Det legges blant annet vekt på om markedsføringen spiller på sosial usikkerhet, dårlig samvittighet eller dårlig selvtillit.

– Markedsføringen er ofte ulovlig dersom det gjelder en behandling som gir varig eller langvarig endring av utseendet, om den retter seg direkte mot mindreårige, eller om det arrangeres konkurranser for skjønnhetsbehandlinger eller deles ut rabattkoder og lignende. Direkte kjøpsoppfordringer rettet mot barn og unge er forbudt, påpeker Medietilsynet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.