Ny forskning: Mange som trener, spiser for lite

De fleste som trener er opptatt av kostholdet sitt. Men kanskje ikke alle på den riktige måten.

– Det er blitt et globalt hysteri rundt hva man skal spise og hva man ikke skal spise. Treningsmat er ikke så mye vanskeligere enn vanlig mat, du må bare spise rett mengde og balansert. Folk vil gjerne finne noe spesielt, noe som er en quick fix på alt, men kroppen er så kjedelig at en quick fix ikke finnes, sa mesterkokk og fitnessutøver Jonas Lundgren til DN tidligere i år.

Og kanskje er for mange som liker å holde kroppen i form mer opptatt av hva de spiser enn hvor mye de spiser.

Ny forskning viser nemlig at seks av ti som trener hardt er i energiunderskudd, og at både eliteutøvere og mosjonister risikerer dette. Det kan være dårlig for helsen og gir dårligere treningsresultat, skriver SVT.

En forklaring til at mange som trener får i seg for lite energi er ifølge en ny norsk-svensk studie på både eliteutøvere og mosjonister at de følger råd om kalorifattig kost som er beregnet for en bredere del av befolkningen som ikke trener.

Den ennå ikke publiserte studien på menn med en snittalder på 37 år (mellom 28,5 og 44,5 år) som trener mye (mellom 8,3 og 18,3 timer i uken), viser at 47 prosent har fysiologiske tegn på energimangel, og at mange mosjonister kan være i risikogruppen, ifølge SVT.

- Kjempevanskelig å nå

De som trener mye kan trenge kanskje dobbelt så mye mat og energi sammenlignet med noen som ikke trener. Da er det vanskelig å få i seg tilstrekkelig hvis man er ekstra helsebevisst og følger kostholdsråd med mye grønnsaker og fiber og advarsler mot fett, sukker og andre karbohydrater.

– Hvis man trener virkelig hardt og strengt følger de generelle anbefalingene og dropper lettopptagelige karbohydrater som vanlig pasta og ris og tilsatt sukker, og bare spiser fullkorn- og lightprodukter, da er det kjempevanskelig å nå et energibehov på 4.000-8.000 kalorier per dag, sier forsker Anna Melin til SVT. Hun forsker på mat og idrett på Universitet i København, og har vært delaktig i den ovennevnte studien.

Dårligere treningseffekt

Linda Bakkman, som har vært kostholdsekspert for de svenske deltagerne i Olympiske leker de siste 13 årene, sier de som trener hardt ikke behøver være redd for kalorier på samme måte som en stillesittende kollega.

Hun forklarer at når begynner å trene eller legger om kostholdet til mer energifattig mat, går man oftest ned et par kilo i begynnelsen. Men allerede etter fem-seks dager så senker kroppen hvileforbrenningen og etter noe tid reduserer kroppen også energikrevende funksjoner for å finne en ny energibalanse. Derfor kan man ha energimangel uten å vite det.

Energiunderskudd fører blant annet til at treningseffekten blir dårligere, ved at man får dårligere utholdenhet, muskelstyrke og reaksjonstid.
– Om man bare kunne få folk til å forstå hvor mye man egentlig kan spise uten at det påvirker vekten, så ville det vært fantastisk, avslutter Anna Melin.(Vilkår)