Frykten hos Legeforeningen kommer etter at Helsedirektoratet har bestemt å fjerne obligatoriske, praktiske opplæringskrav fra spesialistutdannelsen.
– Jeg kan ikke forstå annet enn at dette er økonomisk motivert, sier Legeforeningens president Marit Hermansen, om Helsedirektoratets beslutning.
Direktoratet har fjernet de obligatoriske kravene til læringsaktiviteter for alle de 46 spesialitetene innen medisinen. Dette gjelder også alle de kirurgiske spesialitetene.
Kravene om hvilke og hvor mange operasjoner en lege skal ha utført for å bli spesialist, har til nå vært obligatorisk.
Frykter ulik praksis
Gjennom to år har leger i alle spesialistkomiteene jobbet frivillig for å bistå myndighetene i revisjon av spesialistutdannelsene. Hermansen reagerer på at helsemyndighetene ignorerer den entydige anbefalingen fra et samlet spesialistmiljø.
– Vi står nå i fare for at det blir ulik utdannelse ved sykehusene. Det er utrolig synd at vi skal ende her, sier Hermansen.
Helseministeren avviser legenes bekymringer.
– Endringer møtes ofte med motstand i starten, sier Bent Høie (H).
Legeforeningen har vedtatt å fortsette kampen for å få endret Helsedepartementets beslutning. Hjelpen kan finnes hos KrF, og helsekomiteens leder Olaug Bollestad (KrF) er på saken.
Hun har fremmet forslag om å opprettholde de obligatoriske kravene for dem som skal bli spesialister.
– Jeg vet ikke om vi kan få flertall, saken er til behandling i komiteen nå, sier Bollestad.
– Dette er en viktig sak som handler om å ha et likt helsetilbud over hele landet, sier hun. Saken skal debatteres i Stortinget 12. juni.
Sammenligner med piloter
Maria Devold Soknes (39), Astrid Schjelderup Berntsen (31) og Åshild Berentzen (35) er leger i spesialisering – såkalte LIS-leger – ved Oslo universitetssykehus. De er provosert over at helsemyndighetene har strøket de praktiske opplæringskravene for legene.
– Det er som å ikke kreve at piloten skal ha fløyet, før han blir pilot, sier Berentzen.
Hun og Berntsen spesialiserer seg innen plastisk- og rekonstruktiv kirurgi, mens Soknes spesialiserer seg innen torakskirurgi. Alle har deltatt i fagkomiteenes arbeid med spesialistutdannelsen.
Helsedirektoratet har nå fastsatt «læringsmål», og det er i større grad opp til det enkelte sykehus å definere aktiviteter som skal oppfylle læringsmål. Avdelingsleder avgjør når en lege ansees god nok til å bli spesialist. Det er heller ikke lengre et krav at man skal ha deler av spesialiseringen ved et stort sykehus – altså universitetssykehus.
Både de tre yngre legene og Hermansen i Legeforeningen frykter at press til å delta i den daglige produksjon vil gå stadig mer på bekostning av legenes utdannelse, når de obligatoriske kravene fjernes.
– I en presset hverdag har det hjulpet å slå i bordet med at – «Vet du, jeg må få gjort de 25 gallene mine», sier Soknes.
Får dårligere leger
Hermansen støtter opp:
– Man må være klar over at spesialistutdannelsen står i konkurranse med daglig produksjon og stramme budsjetter. Man må stille hardt mot hardt allerede i dag for å få høy nok kompetanse ved både små og store sykehus. Da er det helt nødvendig å ha disse listene med obligatoriske utdannelseskrav, sier Hermansen.
– Vil vi få dårligere leger?
– Ja, man vil ikke vite hva spesialisten faktisk kan, og vi kan få forskjeller mellom enkeltsykehus, regioner og landsdeler.
– Utkantene taper?
– Ja, det vil jeg helt klart si, sier Hermansen, og viser til at problemet kan bli størst der det er vanskeligst å rekruttere kompetanse.
– At man fjerner det obligatoriske kravet er et problem for hele landet, men det er spesielt et problem for distriktene, sier hun.
Hermansen sier at hun ikke kan forstå hvorfor helsemyndighetene gjør dette, og mener årsaken må være økonomisk.
– Sykehusøkonomien er under sterkt press og trenger høy produksjon. Da er det utdannelsen som taper. Hvis en lege under spesialisering skal operere, må man ha med en erfaren lege. Det er mer tidkrevende, og det har en høyere kostnad.
Hermansen peker på at det nå bare vil være en skjønnsbasert, kvalitativ vurdering som legges til grunn ved spesialistgodkjenning. Denne vurderingen er subjektiv og vil føre til stor variasjon i spesialistenes kompetanse.
Trynefaktor viktigere
– Trynefaktoren kan nå bli viktigere, sier Maria Devold Soknes, om de nye kravene til å bli spesialist.
– Til syvende og sist handler dette om pasientsikkerheten og om muligheten for et likt behandlingstilbud til hele befolkningen, sier Astrid S. Berntsen.
– Man ønsker jo ikke at barnet skal få fjernet blindtarmen av en spesialist som ikke har gjort det før, sier Åshild Berentzen.
– I verste fall kan man risikere at barnet sitt blir operert for blindtarmsbetennelse av en spesialist, som kun har kjennskap til prosedyren og aldri har gjort operasjonen selvstendig før, sier Berentzen.
Høye helt uenig
Helseminister Bent Høie skriver til DN at de nye læringsmålene som er fastsatt av Helsedirektoratet «vil heve kvaliteten og pasientsikkerheten – ikke gi dårligere kvalitet».
Han sier også at ordningen «vil være en forbedring for småsykehusene – ikke en forverring».
Høie avviser at det er økonomiske argumenter som er drivkraften for endringen. Han sier helseforetakene – altså sykehusene – mener den nye ordningen vil kreve betydelige flere, ikke færre, ressurser til spesialiseringen.
«Det er lagt opp til at tjenesten, der spesialiseringen skjer, skal ta et langt sterkere ansvar for legenes kompetanse enn tidligere», skriver Høie – som mener dette styrker kvaliteten i spesialistutdannelsen.
Høie poengterer at det er første gang det gjøres en helhetlig gjennomgåelse og modernisering av legenes spesialistutdannelse.(Vilkår)
