Kreftforskningsselskapet Ultimovacs står overfor siste fase av klinisk utprøving av sin universelle kreftvaksine. Hittil har alt av forskning, utvikling og kliniske tester foregått i Norge.

– Vi har gjennomført tre kliniske studier ved Radiumhospitalet, har nettopp startet en klinisk studie i USA, og planlegger en ny stor studie i USA. Der fikk vi en helt annen støtte fra myndighetene og sykehusene og beslutningen er tatt både på økonomisk og byråkratisk grunnlag, sier daglig leder Øyvind Kongstun Arnesen i Ultimovacs, som nå forbereder en børsnotering for å skaffe kapital til testingen.

Han er fornøyd med norske myndigheters regulering av medisinsk forskning, men har likevel flere ting på ønskelisten.

– Tilskuddsordningene i Norge er gode og vi møter mye god vilje og støtte hos Legemiddelverket. Men sykehusene har ikke gode nok incentiver til å bidra til forskning og det er vanskelig å få investorer på grunn av formuesskatt og lignende, sier Arnesen.

Han skulle helst sett at mer av den kliniske testingen de trenger kunne gjøres i Norge.

– Det er trist at vi må ut av Norge for å dokumentere teknologien vår. Vi er en del av den globale utviklingen her og ligger helt i front. Norge kunne vært et ledende land innen medisinsk forskning, sier Arnesen, som også er nyvalgt styreleder for Oslo Cancer Cluster.

Mangler «økosystem»

Statens legemiddelverk har ansvar for å godkjenne kliniske studier og godkjenne nye legemidler og behandlinger i Norge. De er enige i at Norge kunne blitt en ledende nasjon innen medisinsk forskning.

– Vi har veldig mye god, og ledende, forskning i Norge, men det er stort sett mindre selskaper som i løpet av den kliniske testingen må knytte seg til store utenlandske selskaper for å nå markedet. Det er én av årsakene til at mange velger å gjennomføre klinisk testing for eksempel i USA, sier Jan Petter Akselsen i Statens legemiddelverk.

– Skal vi bli en industrinasjon for medisin må vi se på hele økosystemet. Forskere, sykehus, myndigheter og industri må jobbe sammen, sier Akselsen.

I Danmark har regjeringen tatt initiativ til en konkret vekstplan for det de kaller «life sciences». Gjennom ulike støtteordninger og tilrettelegging fra myndighetene skal det bli lønnsomt og attraktivt å etablere virksomheter innen medisin i landet.

– Det er vanskelig å få dette i gang. Det involverer flere departement. Her vil vi strekke oss over både helse, næring og finans for å kunne lykkes. I Sverige har de løst dette med god effekt ved å ansette en koordinator høyt oppe i regjeringen som får departementene til å samarbeide, sier Arnesen.

Tvinges på børs

Targovax er et annet norsk selskap som i lengre tid har drevet klinisk testing av sin kreftvaksine. De peker også på penger som det mest ømme punktet.

– Vi har gjennomført testing både i Norge og utlandet. Det er en fordel å samarbeide med sykehus i nærheten av en selv, men av og til er det også mest hensiktsmessig for leger og sykehus andre steder som har en spesiell interesse for det aktuelle fagfeltet, sier Øystein Soug, administrerende direktør i Targovax.

Han sier Norge er et godt land å drive medisinsk forskning i.

– Vi opplever ikke at det er mye byråkrati, eller dyrt, å gjøre klinisk testing i Norge, tvert imot. Men man kan jo spørre seg hvorfor det ikke finnes noe risikokapital rettet mot bioteknologi i Norge, sier Soug.

Han sier mange blir tvunget ut av landet etter penger.

– Bioteknologi og medisinsk forskning krever spesialisering fra investorene, det er vanskelig for generelle investorer å sette seg inn i. Vi har få slike her og derfor tvinges mange selskaper som kanskje burde vært private til å børsnotere seg for å skaffe kapital til klinisk testing, sier Soug.

Arnesen i Ultimovacs mener dette kunne vært forbedret med endringer i skattereglene.

– Én viktig sak er formuesskatten. Våre investorer må betale formuesskatt på de investeringene de har gjort i oss. Siden utvikling av legemidler tar lang tid og har svært høy risiko må de betale formuesskatt år etter år for aksjer som ofte ender opp med å være null verdt, sier Arnesen.

Han ønsker seg et system med skattefritak for enkelte typer investeringer, hvor man ikke kommer i skatteposisjon før man realiserer en gevinst.

Regjeringen vil styrke sykehusene

Regjeringen har nylig avsluttet et arbeid nettopp for å bøte på deler av problemstillingen. Helse og omsorgsdepartementet etablerer nå et måleverktøy for kliniske studier i Norge.

Helseminister Bent Høie vil belønne sykehusene for å delta i kliniske studier.
Helseminister Bent Høie vil belønne sykehusene for å delta i kliniske studier. (Foto: Javad Parsa)

– Vi har hørt på disse innspillene og ønsker nå å gi bedre incentiver til sykehusene for å delta i kliniske studier. Fra nå vil de bli målt på antallet studier og antallet pasienter til en viss grad. Deltagelse i kliniske studier vil belønnes gjennom økte tildelte midler, sier helseminister Bent Høie (H) til DN.

Måleverktøyet gir poeng til klinikker og sykehus som deltar i studier ut fra et detaljert system.

– Man får til og med ekstrapoeng for å selv ta initiativ til studier og samarbeid med andre, sier Høie.

Måleverktøyet blir en del av Cristin, en eksisterende database for pågående forskning i Norge. Han blir gjerne med på en dugnad for å løfte Norges status internasjonalt.

– Vi har fått en rekke innspill om dette med samarbeid på tvers av departementer for å legge til rette for både produksjon, forskning og økte investeringer. Derfor jobber vi nå med Helsenæringsmeldingen som skal legge til rette for økt eksport innen helsesektoren og bedre rammebetingelser, sier Høie.

Næringsdepartementet mener det er viktig å utvikle en særnorsk politikk.

– Vi er glade for at vi har mange sterke forskningsmiljøer i Norge innen medisin, og slik ønsker vi at det skal være også i fremtiden. Det er flere land som utarbeider strategier på dette området, og vi følger med på hva andre land gjør. Vi kan lære av både Sverige og Danmark, men må utvikle den norske politikken basert på våre forutsetninger og våre fortrinn, skriver statssekretær Magnus Thue (H) i Næringsdepartementet i en epost til DN.(Vilkår)

Her kjører DN Jaguar I-Pace
Jaguars første elbil er ikke bare en elegant bil, den byr også på allsidige egenskaper.
01:49
Publisert: