Årsaken er en avgjørelse Statens helsetilsyn tok i en enkeltsak 3. juli i år.

– Statens helsetilsyns avgjørelse setter hele det norske systemet om likeverdig behandling i fare, mener professor Stein Kaasa, som leder Kreftavdelingen ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Dette er avgjørelsen han sikter til:

En kreftpasient prøvde ut en behandling privat, ettersom den ikke var offentlig godkjent. Behandlingen hadde god effekt på pasienten. Statens helsetilsyn bestemte derfor at pasienten skulle få videreført behandlingen innenfor den offentlige spesialisthelsetjenesten.

Både helseforetaket og fylkesmannen hadde først sagt nei – av hensyn til likebehandling og prioriteringsprinsipper.

– Man innfører her en helt ny praksis, sier Kaasa.

– De som har råd, kan få prøvd ut behandling privat i Norge eller utland, og dersom den virker får de en rettighet i det offentlige, som andre ikke har, utdyper han.

Han viser til at et års utprøvende privat behandling kan koste omkring 500.000 kroner.

Årsaken til at den aktuelle behandlingen ikke var offentlig godkjent, var at den ikke hadde vist effekt på gruppenivå.

Sammen med seksjonsleder Raino Heikkilä ved Kreftavdelingen på OUS,skriver Kaasa i DN om konsekvensene de mener avgjørelsene kan få.

Kan bli veldig dyrt

– Avgjørelsen som er tatt er ekstraordinær, og reiser en rekke prinsipielle – og økonomiske – spørsmål, sier Kaasa.

Han mener Statens helsetilsyn har innført et nytt prinsipp som må gjelde også på andre sykdomsområder enn kreft.

– Hvis denne avgjørelsen får generelle konsekvenser utfordrer det hele prioriteringen i norsk helsevesenet, og likhetsprinsippet, så absolutt.

Kaasa mener det haster å avklare hvordan helsevesenet skal forholde seg.

– Vi forventer å få en rekke pasienter på døren utover høsten som er i samme situasjon, og det samme skjer ved andre sykehus. Hva gjør vi da? Og hva gjør vi med alle de pasientene som ikke har anledning økonomisk til å teste det ut i privat regi?

Kaasa sier det ikke er noe teknisk problem for sykehusene å la mange flere, eller alle, få behandlinger som det offentlige så langt ikke har prioritert.

– Dette vil bli veldig dyrt, og det vil fortrenge annen pasientbehandling som er prioritert, dersom ikke kostnadsøkningen kompenseres gjennom økte bevilgninger, sier han.

– Men kan man si nei til en alvorlig syk enkeltpasient, som kan dokumentere en god effekt?

– Stilt overfor den enkelte pasient er dette vanskelig. Men vi prioriterer uansett hver dag. Å ha en nasjonal prioritering gir den mest likeverdige, solidariske behandlingen. Vi må legge likeverdighet til grunn. Det kan innebære at en behandling som er igangsatt privat, og som ikke er tatt inn i den offentlige helsetjenesten, bør videreføres privat, mener Kaasa.

Også de som selv har fattet avgjørelsen, Statens helsetilsyn, synes saken er komplisert.

Assisterende direktør i Statens helsetilsyn, Heidi Merete Rudi, skriver til DN:

«Som det fremgår av vedtaket er dette komplisert, med flere avveininger. Helsetilsynet støtter og forholder seg lojalt til prioriteringssystemet, men skal også behandle klager og vurdere om enkeltpersoner ..... har fått innvilget sine individuelle rettigheter. »

Rudi skriver at debatten om vedtaket illustrerer de ulike dilemmaene i saken, og at Helsetilsynet imøteser en bred samfunnsdebatt og utredning av spørsmålene.

Dagens Medisin har belyst avgjørelsen gjennom flere artikler i sommer.

Er dilemma

Leder for Beslutningsforum, Stig A. Slørdahl, sier han godt forstår at Kaasa og hans kolleger har behov for avklaring om hvordan de skal forholde seg, etter avgjørelsen fra Statens helsetilsyn. Slørdahl er også sjef for Helse Midt-Norge.

Det er det statlige Beslutningsforum som har til oppgave å prioritere hvilke av de nye og dyre legemidlene og behandlingsmetodene som skal tas i bruk i det offentlige, og avgjørelsene skjer på gruppenivå.

– Her skjer det brudd på prinsippet om likebehandling?

– Ja, det er det som blir dilemma. Noen har råd til å prøve ut behandling privat, for å se om det har virkning, selv om medisinen ikke virker på gruppenivå.

– Kan man la være å gi en pasient medisin eller behandling, når det er dokumentert at den virker?

– Ja, vi sier jo nei til medisiner som har virkning, men som ikke er kostnadseffektive, sier Slørdahl.

– Vanskelig sak, dette?

– Dette er vanskelig, og man kan jo tenke seg hvordan det er for dem som sitter ute i helsetjenesten. Det er behov for en tydeliggjøring her, sier Beslutningsforums leder.

Han sier Beslutningsforum, Statens helsetilsyn og Helse- og omsorgsdepartementet bør se nærmere på dilemmaene slike saker gir.

Helseminister Bent Høie skriver til DN at han først og fremst er glad på vegne av pasienten, og han er glad pasienter har mulighet for å klage.

Høie, som har svart DN skriftlig, trekker frem at spesialisthelsetjenesten i dag står relativt fritt med hensyn til å tilby enkeltpasienter utprøvende behandlingsmetode, altså behandling som ikke er godkjent på gruppenivå. Samtidig poengterer han at spesialisthelsetjenesten har ressursramme å forholde seg til, og avslutningsvis skriver han:

«Prinsippene for prioritering skal bidra til å sikre pasienter likeverdig tilgang til sikre og trygge helsetjenester og en rettferdig fordeling av helseressursene. » (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Turistfiskevekst i Nord-Norge
02:05
Publisert: