– Tilbakemeldingene fra både helseforetak og andre miljøer er at de trenger gode teknologer som også forstår en del av helsefaget, sier Anders Andersen, leder for Institutt for informatikk ved UiT Norges arktiske universitet.
Han sier responsen var stor da de kartla behovet for et femårig studium i helseteknologi.
– Teknologer med helsekompetanse så langt har vært en mangelvare fordi det ikke har vært noe slikt utdannelsestilbud, men behovet øker i takt med digitaliseringen i helsevesenet, sier han.
Håper på kvinner
Studiet er det første i sitt slag i Norge, og så langt har 17 søkere studiet som førstevalg. Ikt-professor Gunnar Hartvigsen ved UiT sier det er underlig at det har vært satset så lite på helseteknologi ved norske universiteter.
– I dag ser vi at fysikere tolker røntgenbilder. For få år siden ville det vært utenkelig at ikke legen gjorde det selv. Helseteknologisk kompetanse vil også gjøre det mulig å utnytte ledig kapasitet uavhengig av geografisk lokalisering, som igjen kan gi kortere behandlingskøer og raskere behandling.
Han håper samtidig at studiet vil tiltrekke seg flere kvinner.
– Informatikkfag har tradisjonelt slitt med å tiltrekke seg kvinner, men vi vet at helsefag fenger kvinner i større grad, så vi håper på en jevnere kjønnsbalanse på dette studiet, sier Hartvigsen.
It-studier har økt kraftig i popularitet de siste årene. Antall kvinnelige søkere til disse studiene er doblet på to år, men kvinneandelen er fortsatt lav: rundt 25 prosent.
For helsefagene er det motsatt, der er tre av fire søkere kvinner.
Helsearbeidere blir teknologer
Rektor Anne Husebekk ved UiT tror programmering rettet mot helseproblematikk vil bli mer og mer viktig, og ser for seg store endringer i måten man vil jobbe på innenfor helsefeltet fremover.
– Ta for eksempel patologi. Når man kan lage algoritmer som kan definere en kreftcelle til forskjell fra en normal celle, vil patologenes arbeid endres radikalt, sier Husebekk, som selv er professor i medisin.
Hun nevner også hvordan det kan lages algoritmer som beregner diabetespasienters insulinbehov til enhver tid og automatisk kan gi dem riktig insulindose.
– Bakgrunnen for disse fremskrittene er matematikk og informatikk, sier rektoren.
Kolbjørn Engeseth er daglig leder i rådgivningsselskapet Jupiter as, men har også en bistilling ved UiT. Han fungerer som bindeledd mellom universitetet og bedrifter, der oppgaven er å veilede studenter og etablere forpliktende samarbeid for det nye masterstudiet.
Han mener de som jobber med ikt innen helse i større grad må ha kunnskap om for eksempel fysiologi og anatomi, røntgensystemer og pasientforløp.
– Satt helt på spissen så vil mange av fremtidens helsearbeidere være teknologer, sier Engeseth.
«Helt sentralt»
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) er positiv til at det nå satses på å utdanne helseteknologer. Hun mener Norge trenger mer grunnleggende og spesialisert ikt-kompetanse, og også tverrfaglig kompetanse inn mot for eksempel helsesektoren.
– Dersom vi skal lykkes med digitalisering av offentlige tjenester og bedre helse- og velferdstjenester, er kompetanse innen velferdsteknologi og helseteknologi helt sentralt, sier Nybø.
Viseadministrerende direktør i Helse Nord ikt, Tom Robert Elvebu ser det økte behovet for helseteknologer i sammenheng med de store trendene i samfunnet.
– Vi blir eldre, mange kommer til å bli boende hjemme lenger og flere syke kan behandles. Dersom vi skulle fortsette å ansette folk som kun gjør jobbene manuelt, vil det i fremtiden ikke være nok hender, sier Elvebu.(Vilkår)
