Mandag fikk helseminister Bent Høie (H) overlevert en fersk rapport fra ekspertutvalget som har vurdert om Norge skal gå videre med AstraZeneca- og Janssen-vaksinene i vaksinasjonsprogrammet.

Det ble klart at utvalget anbefaler å ikke bruke de to vaksinene i det norske vaksinasjonsprogrammet, men at det samtidig anbefaler å gjøre vaksinene tilgjengelig utenfor programmet.

Utvalget ble nedsatt i midten av april og består av blant annet forskere, leger og økonomer. Rapporten ble bestilt etter at bruken av vaksinene ble stoppet midlertidig i mars på grunn av risikoen for sjeldne, men svært alvorlige bivirkninger. Folkehelseinstituttet anbefalte i april å ta AstraZeneca-vaksinen ut av vaksinasjonsprogrammet. Janssen-vaksinen fikk grønt lys i Norge og EU i mars, men har ennå ikke blitt tatt i bruk i Norge.

Det ble ikke fastsatt noen dato for når regjeringen vil ta en endelig beslutning.

Tilgangen til andre vaksiner gjør det lettere å droppe

Helseminister Bent Høie innrømte at signalene som sendes internasjonalt ved å si nei til AstraZeneca og Johnson & Johnson er et dilemma, fordi det kan øke vaksineskepsisen.

Han understreket at norske myndigheter mener disse vaksinene virker, men at smittesituasjonen og tilgangen til andre vaksiner gjør at Norge kan vurdere å droppe AstraZeneca og Janssen. Høie sa at vaksiner Norge har til overs fra de to leverandørene vil tilbys andre land gjennom det europeiske vaksinesamarbeidet.

Statsråden var også klar på at vaksinene fra AstraZeneca og Johnson & Johnson vil være en del av vaksinesertifikatet, selv om disse tas ut av vaksineprogrammet. Alle vaksiner som er godkjent av europeiske helsemyndigheter vil være gyldige for vaksinesertifikatet.

– Til sammen er dette faktorer som gjør det mindre negativt å utelukke bruk av virusvektorvaksiner, sa Høie på pressekonferansen.

«Utvalget delt i synet»

Da utvalget la frem rapporten kom det frem at ekspertene var delt i synet på hvilke kriterier som skal legges til grunn for frivillig bruk av vaksinene utenom vaksinasjonsprogrammet.

  • Flertallet mener at dagens smittesituasjon i Norge tilsier det kun unntaksvis vil være forsvarlig å tilby valgfrie virusvektor-vaksiner.
  • Et flertall i utvalget vektla at dagens smittesituasjon i Norge sannsynligvis tilsier det kun unntaksvis vil være forsvarlig å tilby valgfrie adenovirale vektorvaksiner.
  • Et mindretall i utvalget legger vekt på at det er enkeltindividet som er best i stand til å vurdere egen situasjon, og at det for noen vil være vesentlig å sikre første vaksinedose flere uker tidligere enn innenfor vaksinasjonsprogrammet.

«Disse medlemmene i utvalget ønsker derfor at nivået for akseptabel risiko i større grad skal vurderes av den enkelte. Det er da særlig viktig å sikre den enkelte god og oppdatert informasjon. Det legges til grunn at kravene som medfølger et informert samtykke må oppfølges. Mindretallet legger til grunn at denne typen vaksine (AstraZeneca og Janssen) er reseptpliktig», heter det i rapporten.

Utvalgsmedlemmene i mindretallet er Gunnar Bovim, Ingrid Hjort, Linda Nøstbakken og Baard-Christian Schem.

Utvalget mener videre at det er ennå ikke mulig å påvise hvem som har økt risiko for å utvikle alvorlige bivirkninger som blodpropp og lave blodplater, hverken før eller etter vaksinasjon, heter det i rapporten.

Direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og Lars Vorland møtte mandag opp til pressekonferanse for å legge frem ekspertutvalgets vurdering av bruken av AstraZeneca- og Janssen-vaksinene.
Direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og Lars Vorland møtte mandag opp til pressekonferanse for å legge frem ekspertutvalgets vurdering av bruken av AstraZeneca- og Janssen-vaksinene. (Foto: Berit Roald / NTB)

Samfunnsøkonomisk milliardgevinst

Utvalget har også sett på de økonomiske konsekvensene ved å ikke anbefale AstraZeneca og Janssen i det norske vaksinasjonsprogrammet. I rapporten har utvalget listet opp tre ulike alternativer – nullalternativet, alternativ én eller alternativ to – for å vurdere de samfunnsøkonomiske konsekvensene.

Alternativ null ville innebåret at vaksinene fra de to leverandørene ikke tilbys i det hele tatt, mens alternativ én ville innlemmet de to vaksinene i programmet. Det siste alternativet innebærer altså at vaksinene tilbys utenfor programmet, slik utvalget anbefaler.

Den samfunnsøkonomiske sammenstillingen av kostnader ved alternativene med AstraZeneca og Janssen-vaksiner sammenlignet med nullalternativet, viser en samfunnsøkonomisk gevinst ved å bruke disse vaksinene, inntil 7,7 mrd. kroner i alternativ én og inntil 1,6 mrd. kroner i alternativ, går det frem.

Da er ikke verdien av tapt tillit til vaksiner og vaksinasjonsprogrammet hensyntatt i beregningene, heter det i rapporten.

– Samfunnets samlede gevinster ved å åpne for valgfri tilgang er større enn realistiske anslag på helsetap fra bivirkninger ved bruk av vaksinene, skriver utvalget i rapporten.

Mener unge mellom 18 og 25 år må prioriteres

Ekspertutvalget ble ledet av Lars Vorland, som er utdannet lege og har doktorgrad i medisinsk mikrobiologi. Han har blant annet vært direktør ved smitteverndivisjonen i FHI, administrerende direktør i Helse Nord og leder av Beslutningsforum for nye metoder.

Vorland var til stede på pressekonferansen for å legge frem utvalgets konklusjon på en pressekonferanse sammen med helseminister Bent Høie og Camilla Stoltenberg i FHI.

– Vi mener aldersgruppen 18 til 25 år må prioriteres, sa Vorland.

Han begrunnet dette med at denne aldersgruppen har stor smitte og mye sosial kontakt.

Helseminister Høie sa han tar innspillet til etterretning, og at dette er noe regjeringen vil ta stilling til på et senere tidspunkt.

– Her kommer det også en bredere anbefaling fra FHI som denne utvalgsrapporten også vil være en del av, og det og kommer ganske snart.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.