Helseeventyret blør i oljekrisen

I 2014 ble det investert 206 millioner euro (1,98 milliarder kroner etter dagens kurs) i norske helseselskaper gjennom emisjoner og børsnoteringer. 2015 skjøt investeringsnivået i sektoren i været på verdensbasis. Samtidig traff oljekrisen Norge for fullt.

Men heller enn å trekke flere investorer til helseteknologi i Norge, gikk investeringsnivået ned til 167 millioner euro (1,60 milliarder etter dagens kurs) – et fall på 19 prosent.

Hva skjedde?

 

Får flere spaltemeter og politikerbesøk

Oljekrisens første effekt har utvilsomt vært økt oppmerksomhet for norske helsebedrifter fra både presse og politikere, ifølge seniorrådgiver Benedicte Bakke (44) i DNB Healthcare.

Statsminister Erna Solberg utpekte ifjor helsesektoren til en bransje med stort potensial når «Norge trenger flere ben å stå på». Å bygge legemiddelindustrien i Norge er et uttalt mål både i regjeringsmeldingen og i den nye tiltaksplanen for helse og omsorg, som ble lagt frem i november ifjor.

Det ble skrevet flere avisartikler med ordet helseteknologi enn noe år tidligere.

Dugnadsprosjekt

I juni ifjor kastet statsministeren også glans over den offisielle åpningen av Curida i Elverum - på folkemunne kjent som «Pillefabrikken».

Fabrikken ble gjenåpnet etter at de forrige eierne, japanske Takeda, hadde besluttet å legge den ned.

«Barn og voksne var samlet, flagget var heist, det var sang og musikk. [...] Det var en solskinnsdag på mer enn én måte, ikke bare for Elverum og Innlandet, men for Norges industri», skrev Solberg selv om åpningen.

Men måten bedriften ble stablet på bena på er også symptomatisk for et marked med få potensielle investorer: en enorm dugnad fra de ansatte, hvor de selv kjøpte 84 prosent av selskapet og i snitt investerte 300.000 kroner hver.

 

Rammes av oljekrisen fordi de er umodne

For oljekrisen har vært en velsignelse og forbannelse på samme tid.

– Kapitalmarkedet for helse følger i stor grad det generelle kapitalmarkedet. Når det er et krevende kapitalmarked, med nedgang i oljesektoren, går ikke investorene til andre høyrisikoaksjer, sier Bakke i DNB Healthcare.

At norske helsebedrifter er høyrisikoaksjer handler i stor grad om at en bedrift som Curida er et unntak når de som industribedrift produserer medisiner på lisens og ifølge daglig leder Leif Rune Skymoen (39) «kan sende en faktura hver gang de sender ut en trailer med legemidler».

For flertallet av norske helseselskaper er situasjonen en helt annen. Det er umodne selskaper, som fortsatt sitter i forsknings og utviklingsfasen, uten inntjening og pengestrømmer å vise til. Dermed avskrekkes investorene mer enn de tiltrekkes når de nå områr seg.

– På en måte er timingen god, men kapitalmarkedet er veldig utfordrende. Vi kjenner oljenedgangen. Det er blitt enda vanskeligere for dem som er i tidlig fase. Og jeg tror ikke det blir noe lettere nå, sier Bakke.

Opptur etter Algeta

Høsten 2013 ble norske Algeta solgt til den tyske legemiddelgiganten Bayer for 17,6 milliarder kroner. Den kommersielle suksessen ga en oppsving for en rekke norske helsebedrifter det påfølgende året.

– Salet av Algeta gjorde at vi fikk fart på tegningene i emisjonen vår den høsten, sier administrerende direktør Unni Hjelmaas, sier administrerende direktør Unni Hjelmaas i Lytix om da selskapet hentet penger i 2014.

Investorer som tidligere ikke hadde interessert seg for helsesektoren, fattet interesse etter salget og «fungerte som bjellesauer», ifølge Bakke i DNB.

Men da Lytix i høst på nytt skulle hente penger høsten 2015, var situasjonen igjen en helt annen. Lytix fikk inn de 80 millioner kronene selskapet trengte, men emisjonen kuttet verdivurderingen av selskapet i to – fra 540 til 270 millioner kroner.

– Vi klarte det, men det var utfordrende. Vi ser frem til at det går fra ord til handling fra politikerne. Det er viktig at myndighetene finne frem til risikoavlasting for investorer, sier Hjelmaas og peker blant annet på formuesskatt på arbeidende kapital, sier Hjelmaas.

DNGründer ser i en serie artikler nærmere på hva som skjer innen helseteknologi i Norge. Tidligere artikler:

Det begynte med hender til tivoliroboter. Nå får protesegründer Christian Fredrik Stray (37) en hjelpende hånd fra EU-fond

To sentrale utfordringer for helse­selskaper i Norge

En helt ny dataspillgenre

Anders Ottesen og ni andre nordmenn utvikler dataspillet Dwarfheim, som ved å kombinere en rekke ulike genrer i flerspillermodus forsøker å skape en ny.

I serien «DNs pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.

Se alle deltagerne her.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.