– Det er et latterlig lavt, flaut og horribelt tall, sier administrerende direktør Heidi Arnesen Austlied i IKT-Norge.

Det statlige investeringsselskapet Investinor har gått gjennom alle bedrifter de har vurdert å investere i siden 2009.

Av 1620 bedrifter hadde kun 16, eller 0,99 prosent, kvinnelig leder, styreleder eller oppfinner.

Skjevere enn skjevt

Fordi bedriften kun trengte en kvinne i en av de tre posisjonene for å telles som «kvinnelig», er kjønnsbalansen enda skjevere enn tallen kan gi inntrykk av.

For hver kvinnelige leder, styreleder eller oppfinner, finnes det altså et sted mellom 100 og 300 menn.

Det statlige investeringsselskapet Investinor har gått gjennom alle selskapene de har vurdert siden 2009. Kun 16 hadde kvinnelig leder, styreleder eller oppfinner.
Det statlige investeringsselskapet Investinor har gått gjennom alle selskapene de har vurdert siden 2009. Kun 16 hadde kvinnelig leder, styreleder eller oppfinner. (Foto: DN)
 

Ingen svar

Hva forklarer dagens situasjon?

– Jeg har ingen gode svar, sier investeringsdirektør Ann-Tove Kongsnes (48) i Investinor.

Og fortsetter:

– Jeg ser ingen grunn til at det ikke skulle være flere kvinner.

– Gir tallene et representativt bilde av gründerscenen i Norge?

– Vi investerer i teknologibedrifter, og det stemmer nok der. 

Hundrevis av søkere, knapt kvinner

Kvinner tar fortsatt i større grad ansvar for familien, og som selvstendig næringsdrivende mangler sikkerhetsnettet med fridager for syke barn, tilvenningsdager i barnehage, permisjon som mang andre nyter godt av.

Det største slaget står likevel i utdanningen, mener Unacast-gründer Kjartan Slette.

Teknologiselskapet la i sommer la ut 20 stillingsutlysninger – ti innen salg og ri innen teknologi og utvikling.

 

 

Ved utgangen av juli hadde de fått flere hundre søkere. På kommersiell side var kjønnsbalansen tilnærmet 50-50. På teknologisiden var det ikke kommet en eneste kvinnelig søker.

Til slutt endte selskapet med en knapp håndfull kvinnelige søkere blant flere hundre mannlige.

– Vi søkte eksplisitt etter kvinner og hadde vært tydelige i pressen på at vi ønsket flere kvinner. Men det har vært jæklig vanskelig, rett og slett, sier Slette.

Fanges opp i utdanningsløpet

I etterkant fikk Slette tips fra utdanningsinstitusjonene om at de kvinner som utdanner seg innen teknologi gjerne plukkes opp før de er ferdig på studiet fordi det er desperat mangel på dem ute på arbeidsplassene.

– Det peker kanskje på det egentlige problemet: at for få utdannes. Det blir også en ond sirkel der kvinner føres bort fra valgene om å bli gründer og typisk går til et konsulenthus, sier Slette.

Vil ha kvotering på entreprenørstudier

– 16?! Uffameg, er reaksjonen til administrerende direktør Kathrine Myhre i Oslo Medtech, som jobber for å få frem helseteknologiselskaper.

Myhre mener som Slette tallene henger sammen med utdanning og utdanningsnivå.

– Derfor tror jeg også at vi kommer til å se en endring i dette fremover.

Samtidig burde man innføre kvinnekvoter eller kvinnepoeng ved opptak til entreprenørstudier, ifølge Myhre.

–  Jeg er ikke for å kvotere i utgangspunktet men jeg tror det er et viktig virkemiddel i en overgangsfase. Samtidig tror jeg mye mer på å hjelpe disse kvinnene med å finne den drivkraften. Ikke alle kvinne skal bli en entreprenører. Men underveis i utdanningen din bør du bli presset på om du har en grunder i magen eller ikke, sier hun.

LES OGSÅ: Næringsminister Monica Mælands plan for flere kvinnelige gründere: privatisere helsevesenet

Går etter 8-9-åringene

Administrerende direktør Heide Arnesen Austlied i IKT-Norge mener slaget står enda tidligere.

IKT-Norge legger nå særskilt vekt på å introdusere åtte og ni år gamle jenter for ting som koding og grunnleggende programmeringskunnskap.

 

– Allerede når de er ti år, er de ganske vanskelige å påvirke. Når de er 14, er det enda verre, og da skal straks velge videregående. Derfor har vi som en samlet IKT-næring tatt et steg mot yngre jenter som aldri har vært gjort før, sier Austelied.

Og fortsetter:

– Vi er et av verdens mest likestilte land, men også et av landene hvor utdanningsvalgene våre er mest kjønnet.

At regjeringen har bevilget fem millioner til et prøveprosjekt med programmering i skolen beskriver Austlied som noe som «ikke monner mye, men fortsatt er positivt».

– Om man må gå til åtte- og niåringer for å ha håp om å endre kjønnsbalansen, må vi da også belage oss på å vente 12-13 år før vi ser reelle forbedringer?

– Dette kommer definitivt til å ta tid.

Lager aksjeanalysens Spotify

I serien «DNs Pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.

Måten aksjeinformasjon og aksjeanalyser deles på i dag er gammeldags, dyr og lite oversiktlig, mener gründerne bak Islero. De forsøker å lage aksjeanalysenes svar på Spotify – en nettplatform hvor investorer og småsparere kan abonnere på analyser og aksjetips.

Lager aksjeanalysens Spotify
I serien «DNs Pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.
01:23 Min
Publisert:

Amerikansk investor vil bygge norske arbeidsplasser - men får ikke bli

Gründerblogg: Derfor bør din neste idé IKKE være en app(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.