Holbergfondene mener generelt at risikopremiene både på aksjer og rentepapir er veldig attraktive nå. Er man villig til å ta risiko, kan belønningen bli pen.
- Tusenkronersspørsmålet er om vi skal ned igjen på det langsiktige historiske nivået eller om dette er annerledes nå og vi er havnet på et nivå vi skal være på til evig tid, sier porteføljeforvalter Gunnar J. Torgersen i Holberg Fondene til DN.no.
Selv heller han mot at forholdene etter hvert normaliseres.
- Men det kan kanskje ta litt lengre tid, sier Torgersen til DN.no.
Det har stormet i verdens finansmarkeder de siste ukene. Prisen på risikoeiendeler som aksjer og kredittobligasjoner har stupt i takt med at investorene i stadig større omfang har solgt unna og flyktet til investeringer som blir ansett som langt tryggere.
Les mer. - Verden kunne sett helt annerledes ut
Her får du høye premier
Sviktende risikoappetitt har gjort at investorene nå krever langt bedre betaling for å ta risiko enn for bare noen uker tilbake.
- Vi synes vi får godt betalt for å ta risiko. Og det synes vi i alle aktivaklasser vi tar risiko i, det være seg pengemarkedet, kredittmarkedet eller aksjemarkedet, sier Holberg-forvalteren.
For Torgersen, som har ansvaret for forvaltningen av pengemarkedsfondene Holberg Likviditet og Holberg Likviditet 20, betyr utviklingen at han nå "løper litt etter markedet".
- Vi er litt overrasket. Vi har sa at det var god verdi i kredittmarkedet for 50 punkter siden. Nå er det enda bedre, konstaterer forvalteren.
- Generelt ser vi at risikopremiene, både på aksjer og renter, er veldig attraktive. Løfter man blikket litt får man veldig godt betalt for å ta en tilsynelatende lav kredittrisiko.
Han viser til at at en norsk sparebank i dag har lagt ut et femårig obligasjonslån med en rente som ligger 140 basispunkter over tremånedersrenten i pengemarkedet, nibor. Pengemarkedsrenten ligger i sin tur rundt 50 basispunkter over den risikiofrie rente. Dermed er differansen, den såkalte spreaden, mellom risikofri rente og det aktuelle obligasjonslånet på nærmere 200 basispunkter. Det er 100 basispunkter i ett prosentpoeng.
- Da er det to prosentpoeng risikopremie på å eie i en norsk sparebank. Det synes vi er hyggelige spreader. Men det var det jo for 50 punkter siden også, sier Torgersen.
Kjøper man en obligasjon som er utstedt av et industriselskap som er vurdert til å være såkalt investeringsgrad, som er ansett å være blant de mer solide selskapene i kredittmarkedet, vil man kunne få enda bedre betaling for risikoen man tar. Risikopremien på et industriselskap med dobbel B-rating ligger på rundt fire prosentpoeng, ifølge Torgersen.
- I forhold til å ligge i risikofrie verdipapirer så får man en betydelig meravkastning for å ta moderat risiko. I hvertfall i segmentene vi opererer i; som er banker og solide industriselskaper, sier Torgersen.
Priser inn det verst tenkelige
Bakgrunnen for de økende risikopremiene er frykten for at gjeldskrisen i Europa vil få store konsekvenser for vekstutsiktene i eurosonene og kanskje også feller hele den globale økonomiske oppgangen.
- At statene måtte inn og ta en regning som ikke var ubetydelig er egentlig en risiko som markedet har vært klar over helt siden finanskrisen begynte å eskalere. Det er en risikofaktor som har vært kjent. Siden har det bare eksalert gjennom vinteren og våren, og nå er vi altså der.
Torgersen mener at markedene nå er i ferd med å prise inn sannsynlighet for at verst tenkelige utfall av krisen vil inntreffe.
- Worst case er at unionen går i oppløsning. Man ser den faren og det er det man er i ferd med å prise inn nå. Vi er ikke der ennå, men man ser risikoen. Og risikoen er blitt tillagt større sannsynlighet etter hvert som dette har utviklet seg, sier Torgersen.
Les også: Hvordan kurere euroen
Korreksjon
Holberg-forvalteren minner likevel om at situasjonen foreløpig ikke er så ulik andre nedturer som finansmarkedene opplever stort sett hvert eneste år.
- Jeg klarer ikke helt å frigjøre meg fra at dette er en korreksjon på linje med andre korreksjoner. Det er ikke et krakk eller noe som har sjokkert oss. Når børsene har gått ned 10 til 15 prosent, det skjer to ganger i året dersom du ser statistisk på det. Det er der vi er, enn så lenge.
Og selv om prisen man må betale for å låne i kredittmarkedene har gått opp, mener Torgersen det ikke er mulig å trekke paralleller til tilstandene i markedet etter at den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs og utløste finanskrisen høsten 2008. Den gangen frøs kredittmarkedet helt til slik at det rett og slett ble umulig å få tak i penger.
- Vi er langt unna det. Markedet fungerer nå. Bankene er ute og henter penger. De må betale for det, det er forskjellen. Men likviditeten i markedet er veldig god. De som ønsker å gjøre ting er villige til å gjøre ting dersom de er villige til å betale for det.
Les også:
- Som å gå på landminer som ennå ikke har eksplodert
Du kan få krisehøy boligrente (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.