Det er ikke små utfordringer de har – små norske kommuner som skal forsøke å holde tritt med den digitale verden samtidig som de driver skoler, bygger barnehager, saksbehandling og alt det andre.
- De små ligger langt etter de store og, gapet i bruken av ikt er økende, sier Bjørn Nagell i Devoteam Davinci, som fredag la frem en ny rapport for Fornyingsminister Rigmor Aasrud.
- Vokser over hodet på dem
Nagells selskap har skrevet en rapport om ikt og nettjenester i kommunene, og kommet med forslag til hvordan ting kan gjøres bedre.
En kartlegging viser at forskjellene er økende, og de små kommune verken har ressurser eller kompetanse til å være en god partner for de som skal utvikle nye løsninger. De sliter med å følge med på sentrale krav, som når NAV-reformen skal gjennomføres og systemene skal utveksle data. Sentrale myndigheter sliter også med at de ikke har én kommunal motpart med forhandlingsrett, men møter 430 kommuner.
- Kompleksiteten er vokst helt over hodet på dem, sier Nagell, og sier flere stadig kommuner nå ønsker å bruker ressursene på andre ting enn sololøp på it.
Ifølge Nagell lurer fremdeles motstanden mot sentralisering i bakgrunnen, men landets rådmenn blir stadig mer modne for et samarbeid om utviklingen. Det er allerede mange kommuner som samarbeider lokalt og regionalt, men ifølge rapporten blir enhetene fremdeles for små – og det koster å drive samarbeidet.
Konsekvensen blir at innbyggere i landets største kommuner får stadig bedre nettilbud og mer effektiv administrasjon, mens de små henger etter
Sentral enhet
-Det er mange av oss som ikke skjønner helt at vi ikke kan løse ting på nettet en fredags kveld, og vi må spare ressurser på ”punching” av dokumenter, sier Aasrud om hvorfor utviklingen er viktig.
Som eksempel viser hun til at Arendal kommune har laget en elektronisk løsning for å søke midlertidig skjenkebevilling, og har spart 93 prosent av tiden det tar å behandle slike.
Ifølge Nagell er et av problemene at slike gode eksempler i dag ikke utnyttes på tvers av kommunene. For mye arbeid gjøres flere ganger, på tross av at kommunenes behov i stor grad er like.
Devoteam Davinchi anbefaler derfor at det opprettes en sentral enhet som blant annet skal jobbe frem et rammeverk for kommunene og som skal ha myndighet til å ta beslutninger.
Årlige milliardbesparelser?
Et tilsvarende prosjekt er satt i gang i Danmark, der man regner med å spare to milliarder kroner i året på kommunale oppgaver. Danskene regner også med besparelser på 700 millioner årlig på å legge til rete for gode innbyggertjenester på nett og satser på at halvparten av henvendelsene til kommunene skal skje digitalt innen fem år.
Tilsvarende tall finnes ikke for Norge, men i forhold til befolkningstall vil tilsvarende tall være 1,5 milliarder og 550 millioner kroner i besparelser. Det er gode penger å ta med seg.
Disse tallene inkluderer ikke kostnadene til utvikling, som det heller ikke finnes noen tall for i Norge.
I Norge er det knapt gjort forsøk på å regne ut hverken kostnad eller besparelsesmuligheter knyttet til it i det offentlige, men Brønnøysundregistrene har laget en rapport om aktuelle prosjekter, les mer her: Investerer en milliard kroner for å spare 17 milliarder
Fant selv opp kruttet
Aasrud har selv erf#229 som ordfører, og husker at samarbeid over grensene og med det sentrale ofte ikke sto i fokus. Men hun mener it skiller seg ut som et område der argumentene for samarbeid er sterkere og motargumentene svakere.
-Jeg satt som ordfører og betalte konsulenter for å lage kommunens hjemmeside. De inneholdt det samme som alle de andres, det var omtrent bare telefonnumrene som hadde måttet endres, sier hun.
Siden har ting blitt mer kompliserte, og man skal nå kunne sjekke status for byggesøknaden og mye annet på kommunenes nettsider. Det blir stadig mer komplisert og krevende.
-Jo mer kompleksitet jo større behovet for samarbeid, mener Aasrud.
Image-problem
Aasrud mener det er en utfordring at tjenestetilbudet på nett varierer så mye avhenging av hvilken kommune du bor i.
-Dette er ikke de primære tjenestene som gode skoler og barnehager, men det henger sammen med om kommunen bruker uforholdsmessig mye ressurser på det administrative og om de oppfattes som fremtidsrettet for unge folk. Jeg tror kommunene må løfte seg for å være attraktive og skape robuste lokalsamfunn, sier hun.
Ifølge rapporten bør staten gå inn med både finansiering og deltagelse for at et fellesløft for kommunenes it-utvikling skal bli en suksess. De understreker at dette krever store investeringer. Aasrud vil ikke love summer på dette stadiet, men er positiv til samhandling. Hun tror et eventuelt fellesprosjekt bør ha med store deler av kommunene, men at det ikke nytter å vente på alle.
-Jeg tror ikke alle kommunene kaster seg på, sier hun.
Les også: Med iPad 2 i hendene
Investerer en milliard kroner for å spare 17 milliarder (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.