Vi er i innspurten av en valgkamp der mye av diskusjonen går om mer penger til gode formål. Eldreomsorg, skoler, barnehager, rassikrig etc. ligger son vanlig høyt på denne lista. Politikerer på lokalplanet er presset fra alle kanter og det er forståelig at de lett kan la seg friste av lovnader om millioner dersom de gir konsesjon til å bygge vindmølleparker.
Ikke minst besnærende er det når det blir fortalt at de samtidig er med å redde oss frå en global naturkatastrofe. Etter å ha sett i reprise tv-dokumentaren på NRK TV1 (28.8) om følgene av vindmølleparker langs Norskekysten er jeg mer og mer overbevist om at disse prosjektene er ren galskap provosert fram av dagens klimahysteri.
Vindmøllene vil bli plasert midt i rutene for fugletrekk, og allrede nå etter en relativt ubetydelig utbygging på Smøla ser vi dramatiske resultat for havørnbestanden. Her er områder med store mengder sjøfugl som får et ublidt møte med de gigantiske vindmøllene. Turen med Hurtigruten langs Norskekysten har blitt vurdert som en av verdens vakreste sjøreiser. Hvordan blir synsinntrykket når vi nå skal pepre denne kysten med vindmøller? Er vi villige til å rasere kysten basert på en høyst tvilsom hypotese om at stigning i global temperatur er menneskeskapt?
Forskerer har gjennom alle tider prøvd å spå om klimatikse variasjoner, men så langt med lite hell. Usikre hypoteser har blitt slått stort opp av journalister som hele tiden jakter på sensasjonelle resultater.
Et lite utdrag fra de siste 100 års klimadebatt i velrenomerte amerikanske aviser og tidsskrifter viser til fulle hvor uhyre komplisert dette temaet er:
Avkjøling: New York Times (1895): ”Kloden blir nedkjølt”; Samme avis (1912)”Geologene tror at verden fryser til igjen”; Los Angeles Times (1924) ” Istiden kommer nå”.
Oppvarming: Los Angeles Times (1929) ” Kloden blir varmere”; Chicago Daily Tribune (1939) ”De fleste geologer tror at verden blir varmere”; New York Times (1953):” Vi har observert at jorden har blitt varmere i de siste 50 årene”.
Avkjøling: Science News (1969) ” Kloden blir avkjølt”; Washington Post (1970) ”Hvor lenge den avkjølende trenden holder fram er et av de viktigste problemene for vår sivilisasjon”; New York Times (1974) ”Nylige endringer i klima vill føre til massedød på grunn av sult og sannsynlig i anarki og vold”; Science News (1975) ” Avkjøling siden 1940 har vert stor nok og konstant nok til at den ikke snart kan bli reversert”; New Scientist redaktør Calder (1975) ”Trusselen om en ny istid må nå stå på samme linje som kjernefysisk krig som en sannsynlig grunn til død og fordervelse av menneskeslekten”; Fra boken The Cooling(1976) ” Avkjøling har allerede drept tusenvis av mennesker i fattige nasjoner”.
Oppvarming: New York Times (1981) ” Kloden blir varmere”; Washington Post (2006) ” Global oppvarming av en uvanlig størrelse er spådd”; Time (2006) ”Polarisen smelter fortere enn noen gang. Mer og mer land blir ødelagt av tørke”.
Avkjøling? I en rapport fra: The Astronomical Observatory, Russian Academy of Sciences, (25.08.2006). står det ”På grunnlag av vår forskning på solstråling konkluderer vi med at en periode med global nedkjøling lignende den vi hadde på 17 hundretallet kan starte i 2012-2015 og nå et minimum rundt 2055-2060”.
Klimaendring er en komplisert prosess og stadig kommer det fram nye og interessante teorier. Nylig har Henrik Svensmark, leder for Senter for dansk sol-klimaforskning funnet eksperimentell støtte for teorien om at kosmisk stråling har en betydelig innvirkning på jordens klima ved at det påvirker dannelse av skyer. Spørsmålet er: Skal det heretter være umoralsk (Gro) å komme fram med nye teorier og stille seg kritisk til FNs klimapanel?
Bruk stemmeretten! Kanskje kan vi enda redde havørna og norsk kystlandskap.
Einar Sletten, Professor i fysikalsk kjemi, Universitetet i Bergen.
Har du kommentarer eller tips til klimaserien "En klode i krise" klima@dn.no, eller diskuter her: Hva mener du om klimaendringene?
Du kan også si din mening om saken under!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.