Politikere og økonomer som følger euroområdets tragedie diskuterer heftig hva som er riktig finanspolitikk i dagens Europa. Valgene i Hellas og Frankrike gjør debatten enda mer aktuell og utfordrende.

Flere økonomer er kommet med bitende kritikk av europeere som tror de kan kutte seg til vekst. Men de færreste tror at kutt i offentlige utgifter i seg selv vil gi vekst. Det kutt-landene håper på, er at det gir dem kreditt. Når långiverne flykter, har ikke kriserammede land annet valg enn å stramme inn.

Kritikerne viser til at euroområdet som helhet har lavere gjeld og underskudd enn USA. Men euroområdet er ikke ett land og det er tyskerne som sitter på pengene.

Hvis tyskerne stolte på at italienerne og spanjolene, og gjerne grekerne og portugiserne med, ville oppføre seg penere i fremtiden enn i fortiden, ville de trolig løsnet på pengesekken i sentralbanken. Men alle som sier at tyskerne bør gjøre det, bør vurdere om de selv ville satt sparepengene sine på det. Skuespillet i Europa handler nå om at Italia og Spania i en rasende fart forsøker å opparbeide seg tillit, både hos finansmarkedene og hos tyske politikere og velgere. De kutter og reformerer for å vise at de kan når det gjelder. Og da er økonomiske reformer som skaper vekst i fremtiden minst like viktig som budsjettkutt.

Mandag fortalte Italias visefinansminister Vittorio Grilli om landets økonomiske kutt og reformer på en konferanse i Stockholm arrangert av det svenske finansdepartementet og Det internasjonale pengefondet (IMF). Tema var finanspolitisk innstramming.

Tyskerne trenger franskmennene og Europa trenger vekst

Grillis reformliste var mildt sagt imponerende. Pensjonsalderen er for eksempel hevet til 67 år og alle overgangsordninger fra ytelsesbasert til innskuddsbasert pensjon er fjernet. Pensjonene er levealdersjustert og indekseres med prisstigningen og ikke lønningene. Statsminister Jens Stoltenberg har ingen ting å skryte av sammenlignet med dette.

Men så er Grilli også økonom som Stoltenberg. I tillegg er han medforfatter av artikkelen «The Benefit of Crises for Economic Reforms».

Flere av talerne på gårsdagens konferanse hadde mye å lære bort til franskmenn og andre som synes reformer og kutt er vanskelig. Vi fikk høre om både Sveriges, Islands, Estlands og Lativas erf#229er med økonomiske kriser. Latvias statsminister Valdis Dombrovskis opplevde et fall i bnp på 19 prosent i 2009 og holdt likevel valutakursen fast.

Han kommenterte lakonisk at alle land har en liste med strukturreformer liggende, men at reformene ikke gjennomføres i gode tider. Nå må europeiske land lete frem reformene fra skuffene. Og de gjør det. Reformer som skaper rom for vekst fremover, er minst like viktig som kutt i offentlige utgifter, og ofte går de sammen. For eksempel når pensjonsalderen økes og byråkrati kuttes. Spania valgte den statsministeren som hadde de mest ambisiøse planene for innstramming. Mariano Rajoy kuttet, veksten falt, budsjettunderskuddet falt dermed ikke nok og så kuttet han igjen. Det er en runddans som ikke kan fortsette lenge, og igår ble det klart at han trolig må redde landets tredje største bank også.

Noen vil derfor si at Hollande ble valgt i grevens tid. Han har utfordret den stramme tyske linjen. Tyskerne trenger franskmennene og Europa trenger vekst. De to største landene, Italia og Spania, har vist både vilje til reform og vekst. Det kan ha gjort tyskerne mer positive til vekstfremmende tiltak.

Men det vil ikke overraske om tyskerne til gjengjeld krever at Hollande holder orden i eget hus og fører en stram politikk i Frankrike. Det er ikke greit for en mann som har lovet flere offentlige ansatte og å reversere kutt i pensjoner.

Hollande risikerer å måtte velge mellom å løsne politikken i Frankrike eller i Europa.

Les også: Cameron mener euroen trenger én regjering (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.