I fjor jul kom de første meldingene om nettbanksvindel i Norge. DnB NOR og Sparebank 1 ble rammet rett før jul, og svindlere kom seg også unna med 95.000 fra en Skandiabanken-kunde i juleferien.

- På den tiden var det ikke andre som kjente til dette, Norge var en testbenk for svindlerne, forteller Erik Mostue i Kripos.

I dag har politiet samarbeid mot nettbanksvindel med en rekke andre europeiske land.

Millionbeløp
- Svindlerne brukte en spesiell trojaner i Norge først, som var spesialdesignet for å ramme kunder i spesielle banker. Så kom trojaneren Torpig i mars, som brukes mot banker over nesten hele verden, sier Mostue.

Så langt har nettbanksvindlerne slått til mot omtrent 100 norske kunder. Til sammen er disse kundene forsøkt svindlet for 3,6 millioner kroner, og de har lyktes i å komme unna med 600.000 kroner så langt, forteller Erik Mostue i Kripos.

- Det er veldig hyggelig at man er i stand til å sperre forsøkene, sier Mostue.

Lever fett likevel?
At over 80 prosent av svindelforsøkene stoppes før pengene forsvinner trenger likevel ikke å være så betryggende.

- Bankene klarer å demme opp for det meste, men så kan du si hva så? Man stopper fem av seks tilfeller, men så lenge du har transaksjoner som går er det bare spill med tall. Nettbanksvindlerne må bare hele tiden ha maskiner som er infisert så de har noe å jobbe med, sier han.

Nettbanksvindel kan utføres uten noen gang å sette føttene i landet, og svindlere kan dermed herje i hele verden uten å flytte på seg. I Sverige har Nordea mistet rundt 20 millioner kroner.

- Det begynner å smake fugl hvis du legger sammen alt som skjer i Europa, sier Mostue.

Dyrt å være heler
Bakmennene for svindelen kan være vanskelige å avsløre, men en gruppe havner lett i politiets garn, nemlig nettbankhelerne.

Når svindlerne sender penger fra kontoen din vil de nemlig ikke gå direkte til bakmennene, men sendes til kontoene til mellommenn. Disse får penger for å sende dem videre, ofte via Western Union. Dermed brytes det elektroniske sporet – men alt peker mot heleren.

Så langt er 80-90 helere registret i Norge. Disse kan vente seg straff. Hvis beløpene er inntil rundt 50.000 er det normalt bot som brukes, forteller Mostue.

- Har du sendt fra deg 60.000 så får du et erstatningskrav på 60.000 kroner, i tillegg til at vi inndrar vi ulovlig vinning og datautstyret, sier Mostue.

I tillegg vil helerne få en bot. Det kan med andre ord bli dyrt å være dum.

Forsøkte å rekruttere Dagensit.no
Nettbanksvindlerne sender pengene over landegrenser til helerne, før de blir sendt videre, vanligvis til Russland eller Ukraina. Mostue forteller at det virker som om pengene sendes dit svindlerne har klart å rekruttere helere. Nylig ble penger sendt fra en spansk konto til en norsk.

- Vi mottok nylig flere eposter som lovet god lønn mot å motta penger på konto og sende dem videre med Western Union. Var det et forsøk på å rekruttere oss som som helere?

- Det kan være det ja, men det kan også være hvitvasking for annen type kriminalitet, sier Mostue.

Se brevet og hvor enkelt noen lar seg friste: Tjen penger og gå rett i fengsel (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.