Hva er en venn?

Mandag skal utenriksminister Jonas Gahr Støre til Stortinget og forklare hva slags venn redermilliardær Felix Tschudi egentlig er. Snakker vi om en barndomsvenn eller en bekjent, eller har vi å gjøre med en som Jonas hvisker personlige hemmeligheter i øret til?

Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som vil endelig til bunns i saken. Spørsmålet om de to har et forhold der vennelojalitet kan forkludre objektive vurderinger er sakens mest sentrale. Det er dette som avgjør om Støre faktisk var habil den gangen i 2008, da Tschudis senter for nordområdelogistikk kunne notere seg seks millioner UD-kroner i støtte.

Synd da bare, at det er tilnærmet umulig å få et svar på.

Både presse og opposisjon har flere ganger omtalt Tschudi som Støres «nære venn», som en «gammel venn» og som en «barndomsvenn», alle betegnelser egnet til å klistre de to samfunnstoppene tett sammen på et personlig plan. Jo nærere venn, jo større er den potensielle skandalen. Støre på sin side har klar interesse av å tone ned intensiteten i vennskapet, og har forklart i et 19 sider langt brev til Stortinget at: «Jeg betrakter Tschudi som en venn, men ikke som en nær venn. (...) Vi har kjent hverandre siden 1980, men jeg anser oss ikke for å være fortrolige venner i den forstand at vi har en særlig og spesielt tillitsfull relasjon.» Han understreker videre at de ikke har sosial omgang alene eller sammen med bare nære familier: «vår omgangsform er med andre ord som del av en større krets».

Når en statsansatt med tilgang til fellesskapets pengesekk skal dele ut statlige midler, plikter han å vurdere sin habilitet. Dette selvsagt for å forhindre at skattepenger strøs rundt på feil grunnlag, for eksempel det å ha en kompis i regjeringen. Hvis han er i tvil kan han be Justisdepartementets lovavdeling vurdere saken. I forvaltningsloven står det om habilitet og vennskap at: «Svært nære vennskap eller avhengighetsforhold vil også (kunne) føre til inhabilitet. Imidlertid er vanlige bekjentskap, kollega- eller naboskap normalt ikke nok til å erklære inhabilitet».

Her er det et gap i lovteksten. For hva med de relasjonene som befinner seg mellom «svært nære vennskap» og «vanlig bekjentskap». Alminnelige venner for eksempel, hvor kommer de inn? Og akkurat hvor på venneskalaen er det rimelig å anta at favoriseringsmekanismen slår inn?

Det er selvsagt umulig å lage en absolutt lovtekst på vennskapsfeltet fordi vennskap er så uformelle, definisjonene høyst flytende og ofte individuelle. Det som for den ene er et vennskap, kan for den andre være et bekjentskap. Noen benytter betegnelsen «barndomsvenn» for å understreke tyngden i et livslangt forhold, mens for andre betyr det «en jeg kjente fordi vi vokste opp i samme gate.» Og der enkelte mener det er utenkelig å invitere andre enn noen få nære venner til sitt 40-årslag, er det for andre vanlig å klinke til med de «200 nærmeste» på den store dagen. Ingen er imidlertid «svært nær» med et sånt antall mennesker.

Støre har til tross for press ikke ønsket en juridisk vurdering av saken heller i ettertid. Det er neppe fordi han er redd for utfallet. Å bli erklært juridisk inhabil på grunn av vennskap sitter langt inne, noe Støre vet. Han har nemlig vært ute i venneblest før. Det var da han ansatte Morten Wetland som FN-ambassadør for fire år siden. Den gangen ble forholdet vurdert av juristene i Justisdepartementet. Til tross for at Støre og Wetland hadde vært i hverandres 40-årsdager og hjemme hos hverandre i private middagsbesøk flere ganger, mente lovavdelingen at forholdet ikke gjorde Støre inhabil i ansettelsessaken. Og på tvers av rådene fra sitt eget embedsverk ansatte Støre sin middagsvenn Wetland. At Støre den gangen hadde klarert med jusen hindret ikke Siv Jensen i å tordne løs i VG om at: «Dette etterlater et inntrykk av dynastiet og nettverkene som finnes i Arbeiderpartiet, der man utnevner hverandres kompiser og gir hverandre jobber.»

Mange har lurt på hva som er den prinsipielle forskjellen mellom habilitetssaken som felte Audun Lysbakken og Støres tildeling i Tschudisaken.

«Den store forskjellen her er jo at Støre selv (...) kom til at han ikke var inhabil», uttalte statsminister Jens Stoltenberg i et forsøk på å rydde opp.

Det er riktig at det er opp til den enkelte å vurdere sin habilitet. Men det er jo nettopp denne vurderingen til Støre som nå trekkes i tvil. Det innebygde paradokset i habilitetssaker er at det spiller liten rolle hvordan den statsansatte vurderer seg selv, dersom omverden mener vedkommende ikke har noen troverdighet i saken. Og hva en venn er, kommer fort an på øyet som ser.

Mandag må Støre overbevise flertallsvennene sine på Stortinget om at Tschudi ikke befinner seg i hans nærmeste sirkel av venner. Han vinner kanskje jusen og de folkevalgte, men neppe hele kongeriket.

Eva Grinde er kommentator i Dagens Næringsliv

DN presiserer: I denne kommentaren snek det seg inn en feilaktig henvisning til Forvaltningsloven, der det går frem at denne skiller eksplisitt mellom «svært nære venner» og vanlig bekjentskap og naboskap. Dette skillet er imidlertid hentet fra en kommentar til Forvaltningslovens paragraf 6, ikke selve lovteksten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.