Miljøet er mildt og stemningsfullt.

Fra nettsiden til Lorry.

Trond Giske hadde kanskje hatt sitt på det tørre hvis det bare hadde handlet om et nachspiel. Men det gjør ikke det.

Giske har gitt blaffen i sin egen eierskapspolitikk, i Telenor-styrets uavhengighet, i de aksjonærene som eier 46 prosent av Telenor, og i Telenors beste. I tillegg har han gitt blaffen i sin egen statsminister.

– Dette er en pressekonferanse vi helst ikke ville holde, sa Telenors styreleder Harald Norvik da han møtte pressen i Telenors hovedkvarter på Fornebu igår.

Det var en spektakulær begivenhet. Det er sjelden en styreleder lekser opp for sin største eier på den måten. Meldingen fra Telenor var at eieren «befinner seg i et område uten dekning». Giske hadde ikke dekning i regjeringens eierskapspolitikk da han forsøkte å hindre Telenor i å bidra til at TV 2 ble solgt ut av landet.

– Det er kanskje et dumt spørsmål, men hva er vitsen med å eie Telenor hvis man ikke kan bestemme sånne ting en gang? spurte VGs kommentator Frithjof Jacobsen i NRKs Debatten torsdag kveld.

 

Spørsmålet kan ikke være så dumt når selv Giske har glemt svaret. Giske kan finne det igjen i eierskapsmeldingen han la frem ifjor:

«Målet med statens eierskap i Telenor asa er å bidra til nasjonal forankring av eierskapet, at hovedkontorfunksjonene og sentrale forsknings- og utviklingsaktiviteter forblir i Norge og sikre en god industriell utvikling av selskapet.»

Det står ingenting om at formålet er å eie halvparten av en kommersiell tv-kanal gjennom A-pressen. Ikke et ord. I stedet står det: «Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.»

Det står også hvem som skal vurdere hva som er forretningsmessig best for selskapet. Det er ikke Trond Giske, men styret.

Det er ikke Telenors beste Giske har kjempet for når han har forsøkt å stanse salget av TV 2. Ikke et eneste av argumentene Giske har brukt, har handlet om Telenors interesser. Overfor Norvik har han ærlig innrømmet at: «Jeg har jo vært kulturminister og er veldig engasjert i denne saken.» Giske har forsøkt å bruke statens eierskap i Telenor til å drive kulturpolitikk. Det er stikk i strid med den eierskapspolitikken han selv har formulert.

– Jeg mener jo at det er viktig at man gir uttrykk for standpunkter og begrunner dem, selv om man ikke har virkemidler, har stortingsrepresentant og Giske-venn Gunn Karin Gjul (Ap) sagt for å forsvare Giske.

Det er ikke urimelig. Staten som eier, må kunne gi uttrykk for et synspunkt. Men Giske har gjort mer. Han har forsøkt å presse Telenor. Bare i løpet av romjulen hadde Giske fem telefonsamtaler med Norvik for å stanse TV 2-salget. I pausen mellom NHOs årskonferanse og årsmiddag gjentok han sitt syn på et eiermøte med Norvik. Det var på dette møtet Giske «var innom at han ikke kunne gjøre noe med styret», ifølge Norvik.

Det var et signal om at det kunne få konsekvenser dersom styret trosset ham. Hvorfor skulle han ellers si noe slikt.

Spiller det noen rolle om Giske bryter med eierskapspolitikken? Han kan svare selv. Han har skrevet at det «har betydning for landets samlede økonomiske effektivitet og konkurransedyktighet».

Fredag i forrige uke sendte Norvik sms til statsministeren for å få svar på om regjeringen ville gripe inn. Svaret fra Jens Stoltenberg var klokkeklart. Regjeringen hadde ingen mening. Ansvaret lå hos styrene i LO og Telenor. Men dagen etter sendte en byråkrat i Næringsdepartementet – på vegne av Giske – to tekstmeldinger til Norvik om at TV 2-salget skulle behandles i regjeringens underutvalg, der de tre partilederne sitter, og i regjeringen.

Norvik ringte regjeringsråd Nina Frisak, den øverste byråkraten på statsministerens kontor, for å få høre om det var riktig. Det var det ikke. Statsministerens kontor måtte altså rydde opp etter Giske ikke én gang, men to.

Norvik tar ansvar som styreleder. Han finner seg ikke i å bli presset. Det er ikke mange andre som kunne tatt den kampen med Giske og komme helskinnet fra det. Men Norvik har tyngde og erf#229. Han har bakgrunn fra Arbeiderpartiet og har vært statssekretær. Han var konsernsjef i Statoil fra 1988 til 1999. Han kjenner spillet, og han tar vervet som styreleder i et stort børsnotert selskap på alvor.

Stoltenberg sa igår ettermiddag at han har full tillit til Giske. Stoltenberg finner seg altså i at en statsråd undergraver regjeringens politikk og handler på tvers av statsministeren.

Han ville ikke funnet seg i det fra hvem som helst. Men Stoltenberg vet at han uansett må leve med Giske. Som statsråd bruker Giske tross alt det meste av tiden på å kjempe for regjeringen, ikke mot den.

For Stoltenberg kunne en Giske på lediggang i Stortinget bli roten til mye vondt.

Les også:

Her er SMS-ene Telenor-styrelederen fikk

Ber Stoltenberg vurdere om han "kan leve med" Giske

Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.
Følg @kjetilba på Twitter
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.