Om et valgresultat er aldri så trist, finner en dreven partipolitiker alltid et lyspunkt, et resultat som målt mot et eller annet referansepunkt viser fremgang. Men om dagens meningsmålinger slår til ved valget i høst, vil det bli særs krevende å finne trøst i tallene for en Høyre-politiker.
For to år siden, ved lokalvalget i 2007, så det riktignok like dystert ut for Høyre. Intern strid var det også. Høyres ordfører i Oslo ble felt av «tanter i Sveits» og fikk en uverdig sorti. Men i løpet av de siste dagene før valget fikk Høyre et oppsving. Med en oppslutning på ikke så langt fra 20 prosent passerte Høyre hårfint Frp. På valgnatten uttalte partiveteranen Jo Benkow profetisk: «Det er i motvind de store fuglene letter». Motgang og kritikk hadde skapt en sympatibølge. Motvind hadde utløst medvind.
Vil det samme skje ved høstens valg? Valgforskningen kan gi et inntrykk av det eneste sikre er at alt er usikkert. Ved forrige stortingsvalg skiftet nær halvparten av velgerne parti eller beveget seg inn og ut av hjemmesitternes rekker. Og drøyt 30 prosent av velgerne avgjorde partivalget rett før eller på valgdagen.
Stikk i strid med bildet av at alt flyter - og at valgdagen er livets store lottodag - er partiblokkers stabilitet, stabiliteten til den samlede styrken på høyresiden. I en bok som kom ut rett før valget i 1981 (Tor Bjørklund og Bernt Hagtvet, red., «Høyrebølgen»), ble det lansert et skille mellom høyrebølgen med stor H og liten h. Høyrebølgen med stor H var oppslutningen om Høyre. Den bølgen kom og forsvant, som bølger normalt skal gjøre.
Høyrebølgen med liten h var derimot den samlede oppslutningen om Høyre og Frp, som i 1981 ble 36,2 prosent. Den tallstørrelsen har med små promillers avvik dukket opp igjen ved valg etter valg. Ved siste stortingsvalg ble den på 36,3 og ved det siste kommunevalget 36,8 prosent. Store forskyvninger har imidlertid skjedd med høyrebølgen med liten h. Roller er byttet om. Høyre er blitt lillebror og Frp storebror. Bunads-Høgre eller utkant-Høyre anno 1981 synes å ha blitt annektert av Frp, liksom den mest folkelige delen av høyrebølgen med stor H er kommet inn under Frp.
Høyre og Frp beiter på de samme gressganger. Regelen er at når det ene partiet går frem, går det andre tilbake. Men den regelen er riktignok ikke uten unntak. Likevel står det klart at skal Høyres lykkes ved årets valg, må Frp rammes av velgerflukt.
Høyres posisjon er ikke enkel. Ledelsen er motvillig blitt presset til å gi et signal om et mulig regjeringssamarbeid med Frp. Dermed er det en potensiell regjeringspartner som en strategisk sett burde gå til frontalangrep mot.
Frp kan for øyeblikket virke usårlig og uslåelig. Partiets velgerutvikling har gjort at høyrebølgen med liten h fra 1981 til 2005 er blitt mindre urban. Svekkelse i de mest sentrale strøkene er kompensert med økt styrke i mer perifere regioner. Frps beste resultat ved det siste kommunevalget var for eksempel Nordreisa i Troms med imponerende 49,2 prosent. Den store kampsaken var å få fjernet eiendomsskatten som nylig var innført i Nordreisa, som følge av et nytt regelverk som ga rett til å skattlegge bygningsmassen også utenfor bymessig strøk. Med det valgresultatet kunne valgløftet innfris, eiendomsskatten fjernes. Men hva med kommunebudsjettet? Oljepenger kunne ikke dekke underskuddet. «De syke og de gamle» i kommunen kunne bli brutalt rammet. Men Frp-ordføreren i Nordreisa visste råd. Ved å få opprettet et flyktning- og asylmottak kom det penger i kommunekassen. Altså, Frps beste enkeltresultat i 2007 førte til etablering av et flyktning- og asylmottak. Men vil ikke det skade partiet? Kanskje tvert imot. Ved å fjerne eiendomsskatten ble en mobiliseringsplanke for Frp i Nordreisa borte med påfølgende fare for velgerflukt. Nå blir det kanskje enklere å holde på velgerne ved at en lettere kan vinne gjenklang for en strengere innvandringspolitikk.
Høyre har det ikke lett i skyggen av Frp. Partiet som for tiden er det eneste systemiske opposisjonspartiet. Partiet som aldri har regjert og dermed kan fraskrive seg ansvaret for alle slags skjevheter.
Høyre er blitt et lite og litt pregløst mellomparti. Det lekker i begge ender: både til høyre og til ve nstre.
Til nå har i alle fall Høyre alltid gjort det klart bedre enn Frp i valgkretser som Oslo, Bærum og Asker, Høyres gamle kjerneområde. Men også disse bastionene er svekket.
Er det invitten til regjeringssamarbeid fra Høyres ledelse til Frp som har anstendiggjort Frp selv i de peneste Høyre-kretser?
Tor Bjørklund er professor på i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Dagens Næringsliv kjører sommerdebatt om fremtiden for Norges nest eldste parti.Delta i meningsutvekslingen på nettet i DN Forum, eller send ditt innlegg til debatten i Dagens Næringsliv, debatt@dn.no.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.