Nettsider som www.rentacoder.com setter grå hår i hodet på ledelsen ved it-tekniske høyskoler og universiteter i USA.

Selskapene som står bak denne og lignende sider på internett ble opprettet for at it-virksomheter kunne outsource programmering i mindre skala.

Men studenter utnytter systemet grovt:

Tilbudet gjør det nemlig også mulig for it-studenter å sette ut prosjektoppgaver i programmering og matematikk, til for eksempel indiske programmerere og studenter som vil tjene en ekstra slant.

Auksjonerer bort eksamen
Jukset foregår slik:

Studenten legger ut oppgaven han vil ha løst på en auksjonsside. Programmerere som kan og er interessert i å løse oppgaven, kommer med et bud på hvor mye de skal ha for jobben. Laveste bud vinner. Etter at oppgaven er løst, blir den levert tilbake i studentens navn - som i sin tur leverer den på skolen. Resultatet kan bli toppkarakter.

Jager juksere på nett
I USA har man ifølge n24.se oppdaget en rekke tilfeller av dette jukset. Amerikanske professorer scanner nå internett for å oppdage fuskerne, men i Norge har man så langt ikke vært klar over at dette er den nye juksetrenden.

Er det et problem i USA, kan det fort bli et problem i Norge, innrømmer imidlertid rektor Bjørn Hanssen ved Norges Informasjonsteknologiske Høyskole (NITH):

- Dette har jeg aldri hørt om før. Det kan bli aktuelt å innføre noen ekstra kontrollrutiner for å unngå at våre studenter benytter seg av denne muligheten. Jeg vil ta opp saken med de som underviser i programmering, sier Hanssen til dn.no.

Muntlig kontroll
I mange tilfeller kombinerer NITH hjemmeoppgaver med muntlig eksaminasjon, der studenten blir spurt om detaljer i løsningen.

- Det gir oss en viss kontroll. Hvis studenten viser at han ikke skjønner noe, er det jo åpenbart at vedkommende ikke står bak verket selv. Slik kan juks avdekkes raskt. Det er mulig vi må gjøre slike muntlige kontroller i større grad enn vi gjør i dag, sier rektor Bjørn Hanssen.

Å "outsource" skoleoppgaver til indiske it-eksperter blir som å "pisse i buksa for å bli varm", mener han.

- Det er jo helt meningsløst å få andre til å gjøre oppgaven for seg hvis man skal lære et fag og få en jobb som man skal bli god i. Avslører ikke vi jukset, vil studenten fort avsløre seg selv når han kommer ut i jobb og ikke mestrer arbeidsoppgavene han får, sier Hanssen.

- En utfordring
Jurist Anne Marie Snekvik ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) jobber blant annet med saker som omhandler juks. Men heller ikke hun har vært borti denne typen juks før.

- Flere prosjektoppgaver legges opp slik at man først løser oppgaven som en hjemmeoppgave, før man blir testet muntlig i etterkant. Har man mistanke om at studenten jukser, vil dette fort bli avslørt, sier hun til dn.no.

Hittil i år har NTNU hatt 12-13 juksesaker oppe. Stort sett dreier dette seg om tekstoppgaver, hvor man unngår å oppgi kilder og henter stoff fra internett.

- Det er en utfordring å lage eksamensoppgaver som gjør juks vanskelig. Hvis det blir et problem at studenter lar andre løse oppgavene for seg, må man finne måter å forhindre dette på.

Flere muntlige etterkontroller, der man kan sjekke at studenten har forstått oppgaven, er en mulig løsning, sier jurist Anne Marie Snekvik.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.