Det fikk stor oppmerksom rett før jul da det ble kjent at selveste Apple bevisst nedsetter flere Iphone-modellers yteevne når batteriet eldes.

Apple innrømmet at det skjer, men forsikret at det ble gjort av sikkerhetsmessige årsaker.

«Vi vil aldri, og ville aldri ha gjort noe som bevisst vil forkorte livet på Apple-produkter eller forringe brukeropplevelsen ved å kjøre oppgraderinger. Vi har alltid ønsket at kundene skal kunne bruke Iphone så lenge som mulig», skrev Apple i en pressemelding i romjulen. Beklagelsen har imidlertid ikke stoppet kunder fra store søksmål.

I et av søksmålene forlanges det erstatning på 999 milliarder dollar (8200 milliarder kroner) – mer enn selskapets børsverdi på 878 milliarder dollar.

Men at mobiltelefonen blir langsom, vaskemaskinen går i stykker og bilen stopper – og du må kjøpe ny – er helt vanlig og planlagt, sier den svenske professoren Mattias Lindahl til nyhetsbyrået TT, ifølge Ny Teknik.

-Alle vet om det, men ingen vil snakke om det. Vi har vennet oss til det og reflekterer ikke så mye over at produkter ikke holder så lenge som de kunne ha gjort. Vi tenker at det er ganske naturlig at en mobil holder i to-tre år, men det finnes ingen naturlov som sier at det skal være slik, sier Lindahl, som er professor i industriell miljøteknikk ved Universitetet i Linköping, til TT.

At det er slik har ifølge TT sin bakgrunn i at høyt forbruk siden industrialiseringen er blitt sett på som den drivende kraften i økonomien og for å holde arbeidsledigheten nede.

– Burde kunne stille større krav

Et velkjent eksempel der man forsøkte å øke forbruket er da lyspæreprodusentene gikk sammen i et kartell for aktivt å redusere lyspærenes levetid. Mens de første kommersielle lyspærene i verden lyste i rundt 1.500 timer, skrøt noen produsenter i 1924 av en levetid på opptil 25.000 timer.

Samme år ble verdens førte globale kartell med navnet Phoebus dannet. I 1925 nedsatte de komiteen «The 1.000 Hour Life Committee», som skulle begrense lyspærenes levetid til 1000 timer. Ingeniører som ønsket å bevare pærenes kvalitet og varighet ble truet med oppsigelse, produsenter som brøt 1000-timersgrensen ble bøtelagt, og i 1940 var 1000 glødetimer blitt standard – med Norge som et særegent unntak: Her var 2500 timer standard, skriver Framtiden om hendelsen.

Professor Lindahl sier den rosa elefanten i rommet er at forbruket er noe som samfunnet de siste hundre årene har sett på som positivt, som har holdt hjulene i gang i fabrikkene, men at det er andre tider nå.

– Vi har ny teknikk og lettere tilgang til informasjon og burde kunne stille større krav. Det blir vanskeligere å gjemme seg som leverandør, sier Lindahl til TT.(Vilkår)

Stordalens tale til Norges maktelite
Vi tjener på å inkludere, var Peter Stordalens budskap til NHO konferansen 2018. Se hele hans ti minutter lange tale til Norges maktelite her.
11:27
Publisert: