Ved sorteringsmaskinen står lageroperatør Roy Simensen og sjekker småbatteriene.

– Vi tar imot flere hundre tusen batterier hver dag – fra de små til de tradisjonelle bilbatteriene av bly til store og tunge el-batterier til trucker. I året utgjør det mellom 15.000 og 20.000 tonn, sier daglig leder Fredrik Andresen i Batteriretur.

Han leder et selskap som samler inn alle typer batterier i Norge av importører av kjente merkevarer som Duracell, Panasonic og Energizer. Fra Borg Havn i Fredrikstad sendes batteriene med skip til smelteverk i Europa.

Selskapet kan bli hardt rammet ved brexit. For England er største mottager av batterier fra Norge.

– Vi sender batteriene til et smelteverk i Enthoven som ligger mellom Manchester og Birmingham. Bedriften har en material-gjenvinningsgrad på blybatterier på 99,8 prosent, sier daglig leder Fredrik Andresen i Batteriretur.
– Vi sender batteriene til et smelteverk i Enthoven som ligger mellom Manchester og Birmingham. Bedriften har en material-gjenvinningsgrad på blybatterier på 99,8 prosent, sier daglig leder Fredrik Andresen i Batteriretur. (Foto: Elin Høyland)

– Vi har en eksportandel på over 60 prosent til England. Vi sender batteriene til smelteverket Enthoven, som ligger mellom Manchester og Birmingham. Bedriften har en materialgjenvinningsgrad på blybatterier på 99,8 prosent. De resterende 0,2 prosent går til energigjenvinning, sier Andresen.

«Stor negativ effekt»

Nå er han urolig for at Storbritannia forlater EU og EØS uten en avtale den 31. oktober – en såkalt hard brexit. Ledelsen har allerede iverksatt en plan B.

Selskapet Batteriretur har et innsamlernettverk bestående av rundt 350 samarbeidspartnere og cirka 20.000 innsamlingspunkter i Norge.
Selskapet Batteriretur har et innsamlernettverk bestående av rundt 350 samarbeidspartnere og cirka 20.000 innsamlingspunkter i Norge. (Foto: Elin Høyland)

– Vi ser på England som en kompleks materie. Her begynte vi å jobbe med problemstillingen straks vi så resultatet av folkeavstemningen i Storbritannia i 2016. Den største effekten for oss er valuta. Pundet har holdt seg overraskende bra. Det vil nok få en knekk dersom Storbritannia går ut av EU. Selv om man kan sikre en fast valutakurs i en tidsperiode, vil det likevel få stor negativ effekt for oss. Vi er et lite selskap med en omsetning på mellom 150 og 160 millioner. Det er klart at vi vil merke en valutasmell på mellom 10 og 15 prosent på 60 prosent av vår omsetning, sier Andresen.

En hard brexit vil gjøre at selskapet må finne andre land som kan ta imot de innsamlede batteriene fra Norge.

Milliarder på spill

En hard brexit vil få økonomiske utslag. Finansdepartementets modellberegninger viser at hard brexit vil koste Norge rundt 3,8 milliarder kroner, noe som reduserer den økonomiske veksten i Norge med 0,1 prosent.

Inkludert olje og gass eksporterer Norge rundt 215 milliarder kroner til Storbritannia, hvorav cirka 80 milliarder utgjør varehandel og tjenester.

– Storbritannia er Norges største handelspartner. Det betyr at det er en utstrakt handel på mange nivåer. Vi er redde for at mange bedrifter ikke er godt nok forberedt og kan få uventet problemer med en eventuell hard brexit, sier Tore Myhre, internasjonal direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Han legger til importen av varer og tjenester fra Storbritannia er betydelig.

– Det vil bli innført nye handelshindringer i form av at vi må godkjenne kvaliteten av landbruk- og innsatsvarer – blant annet til fiskefôr, ved grensekontroll.

«Kaoset i London»

NHO øker nå beredskapen.

– Vi i NHO har høynet vår beredskap i tett samarbeid med våre landsforeninger og våre regionkontorer. Vi bruker alle anledninger til å advare mot faren for at britene forlater EU og EØS uten en avtale. Kaoset i London er ikke betryggende og vi må ta utgangspunkt i at statsministeren er tydelig på at Storbritannia skal ut 31. oktober uansett om de får en avtale eller ikke, sier Myhre.

Tore Myhre
Tore Myhre (Foto: Aleksander Nordahl)

NHO har sendt ut en sjekkliste til bedriftene om brexit med fem kontrollspørsmål:

  1. Kan bedriften bli berørt av en hard brexit?
  2. Er bedriften involvert i varestrømmer som går til eller fra Storbritannia via EU?
  3. Har bedriften tidskritiske leveranser som kan bli berørt av grensekaos og forsinkelser ved grensen?
  4. Kan det oppstå juridiske komplikasjoner knyttet til forsikringer, kontrakter, godkjennelser, sertifikater etc.?
  5. Har bedriften personell som er bosatt i Storbritannia og som er innleid eller arbeider på prosjekter i Norge?

Selv er Myhre spent på utfallet av EUs toppmøte i Brussel den 17. oktober hvor en brexit skal diskuteres.

– Det er fremdeles mulig å få til en avtale mellom Storbritannia og EU, sier Myhre.

Sikter mot Tyskland

Fredrikstad-selskapet Batteriretur planlegger å øke eksporten til Tyskland dersom det blir en hard brexit. Men det har en stor negativ effekt.

– Fordi vi driver med farlig avfall må vi søke eksporttillatelse i god tid. Derfor har vi søkt om å øke eksport av batterier til Tyskland. Men det tyske smelteverket klarer ikke gjenvinne like mye som smelteverket i England. Så da vil gjenvinningsgraden av blybatterier reduseres med over 15 prosent til i overkant av 80 prosent. Og det er ikke bra for miljøet, sier Andresen.

Han legger til at minstekravet fra norske miljømyndigheter i gjenvinningsgraden av batteriene som samles inn er på 65 prosent.

En hard brexit vil føre til at Fredrikstad-selskapet Batteriretur vender ryggen til England og sender batterier til gjenvinning til Tyskland
En hard brexit vil føre til at Fredrikstad-selskapet Batteriretur vender ryggen til England og sender batterier til gjenvinning til Tyskland (Foto: Elin Høyland)

– Vi forsøker å arbeide etter mottoet «akkurat godt nok, er ikke nok». Vi skal være best på gjenvinning. Eierne støtter oss i det, og de aksepterer ikke bullshit for å si det rett ut. De krever sporbarhet og høy gjenvinningsgrad. Det er mye viktigere for oss enn pris og tall på bunnlinjen, sier Andresen.

– Så en hard brexit vil føre til at det blir exit England for dere?

– Ja, men vi håper på å beholde avtalen vår i England lengst mulig.

Andresen liker ikke brexit-nyhetene fra De britiske øyer.

– Det hele er blitt en farse. Det kommer nesten nye politiske signaler hver dag. Jeg ser med sorg på at tusenvis av briter rammes ved at flere bilprodusenter har vedtatt å legge ned de britiske fabrikkene som følge av brexit. Det er tragisk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.